Oppdatert

Utvanning av tiltakssonen

– Tiltakene har betydd mye lengst nord i landet. Det må ikke settes på spill, mener Altapostens redaktør.

Illustrasjonsbilde.  Foto: UD

leder

Det er mulig Høyres tre toppkandidater i nord lanserte det i beste mening, men en utvidelse av dagens tiltakssone kan i verste fall vanne ut hele ordningen og sette den i fare.

Trioen Vetle Langedahl fra Finnmark, Erlend Svardal Bøe fra Troms og Bård Ludvig Thorheim fra Nordland kunne triumferende legge fram en milliardpakke for studentene i et NRK-innslag forleden. De hadde intet mindre enn ti tiltak i ermene, men rosinen i pølsa var utvilsomt rappet fra Anders Aunes sagnomsuste, vellykkede og betimelige solo-opprør på vegne av nordboerne for mer enn 30 år siden.

Tiltakssonen ble da vedtatt og ble ekstremt viktig for de som bor lengst nord i landet, det vil si daværende Finnmark og syv kommuner i Nord-Troms. Siden den tid har spesielt skattefordeler og nedskrivning av studielån betydd mye for de som bor her og rekrutteringen av folk og kompetanse.Noen vil kanskje si at fraflyttingen fortsatt eskalerer, men det er ikke bare enkelt å se for seg hvordan Finnmark og Nord-Troms hadde vært uten disse tiltakene.

Vi tror tiltakssonen har vært til betydelig hjelp i mange år, ikke minst avgjørende arbeidskraft for mange av kommunene. Nullsats på arbeidsgiveravgiften har vært avgjørende for næringsvirksomhet mange plasser.

Sentraliseringen drives av en sterk magnet, så her kan det naturligvis diskuteres om politikk generelt virker spesielt godt, men Anders Aune skjønte hva dette ville bety for det ytteste land. Det handler om særtiltak, men det er da også særlige grunner til at Finnmark må holdes i trim, som natur, ressurser, næring, suverenitetshevdelse, forsvarspolitikk og geopolitiske forhold. Det er en sammenhengende lenke av årsaker.

Bør resten av Nord-Norge få de samme tiltakene? Vi mener nei, simpelthen fordi tiltakssonen er et forsøk på utjevning av ulempene helt nord i landet. Forslaget fra Høyre-toppene vil sparke bunnen ut av bøtta. Vi frykter videre at kostnadsøkningen vil bli så stor, at det vil vanne ut tiltakene og dermed gjøre vondt verre. Tiltakssonen bør ikke settes i spill, slettes ikke i valgkampen.

Vi støtter derimot kampen for å lage gode og langsiktige strategier og incentiver for å bøte på eksempelvis sykepleier- og lærermangelen. Her må det brukes noen kroner for å sikre basal arbeidskraft.