Tilbudet post mortem

I mange år har det vært spådd at en av de største klasseskillene i samfunnet vil være av teknologisk art, skriver Altapostens redaktør på lederplass.

Illustrasjonsfoto.  Foto: Kita Eilertsen

leder

At verden er i forandring er kanskje et understatement etter koronaåret, men vi tar oss den frihet å savne postkontoret når der nå legges ned i Alta.

I ettermiddag skalkes nemlig lukene etter at postkontoret har krympet som en ullgenser i vask de siste årene. Det er noen få ansatte tilbake, som for lengst har innsett hvordan dette eventyret ender. Opp gjennom årene er det ikke rent få altaværinger som har vært sysselsatt i postverket.

For de som har jobbet i posten et helt langt liv må det være spesielt å tenke på at tjenestene ender i butikken eller på nett. For kundene som er vokst opp med en sparekonto mellom små røde eller gullbelagte permer, er det sikkert også en viss innslag av vemod og nostalgi som slår inn.

Vi tipper noen også fant det ubegripelig at telegrafen endte på samfunnets skraphaug i sin tid.

Det som ikke bør forandre seg med årene, er serviceevnen og omsorgsevnen overfor de som bruker en viss tid på omstilling, primært eldre mennesker som av ulike årsaker ikke har tilpasset seg digitaliseringen. I mange år har det vært spådd at en av de største klasseskillene i samfunnet vil være av teknologisk art, og her bør politikere og samfunn være påpasselig med å finne løsninger for alle, så lenge det finnes et behov.

Postens omstilling har naturligvis vært helt nødvendig. Når kundene skifter bruksmønster, er det en klar og entydig beskjed om at endringer er nødvendig, både økonomisk og logisk. Akkurat som vi i media har vært helt avhengig av en ny digital forretningsmodell, har offentlig tjenestetilbud blitt tilpasset et helt nytt samfunn.

De som ikke fanger opp utviklingen og markedets lunefulle krumspring, ender i beste fall på etterskudd. I verste fall som finske Nokia, som neppe ble fasinert av smarttelefonen da den ble allemannseie.

Den norske befolkningen har tatt inn over seg teknologien raskere enn de fleste. Det er rent ut sagt imponerende å se hvor tilpasningsdyktig både næringslivet og folk flest er, for eksempel gjennom bruk av digitale møtearenaer når en pandemi gjør både reiser og fysiske møter til en dårlig ide.

Vår lille appell vil likevel være, at vi midt i passasjen mellom 4G og 5G, eller mellom frimerker og e-post, har omtanke for de som risikerer å falle utenom standardiserte kommunikasjonsformer og handlemønstre.

Rolf Edmund Lund

Ansvarlig redaktør