På tide å hjelpe

– Arven fra Thorvald Stoltenberg bør Ap ta med seg videre, men samtidig være lydhør for at vi ikke liberaliserer oss til naivitet. skriver Altaposten på lederplass.

Illustrasjonsbilde.   Foto: Sara Johannessen

leder

Den lange listen med årlige overdosedødsfall i Norge tilsier at det er på tide å koble inn hjelpe-genet i norsk narkotikapolitikk. Et for ensidig fokus på strafferegimet har vist seg å fungere dårlig gjennom mange, mange år.

Da gjelder det å finne ut hva som reduserer både antall dødsfall og liv i utenforskap, finne virkemidler som forebygger og minsker skammen i forbindelse med bruk av narkotika, for de som av ulike årsaker har havnet på kjøret. Samtidig bør man trappe opp informasjonsarbeidet og kampen for å bli kvitte bakmenn som skor seg på andres elendighet.

Altaposten hadde tidligere i vinter fokus på temaet, med intervju at de som arbeider tettest på problemstillingen. Politiet i Finnmark støtter prinsippet om hjelp i stedet for straff, men er samtidig bekymret for å miste redskapene de har i dag for å stenge inngangsporten til narkotika, blant annet for at unge brukere skal oppfatte det som «grønt lys» for å teste mindre doser.

Frykten er videre at forslaget fra rusreformutvalget om en «pålagt» samtale med kommunen ikke vil være det rette signalet.

Vi mener politiets innspill må tas på høyeste alvor. De kjenner hvor skoen trykker og er som alle andre interessert i en mer human retning for de som har tapt kampen mot harde stoffer. Kanskje et kompromiss derfor er fornuftig, slik Ap-leder Jonas Gahr Støre jobber for. Det betyr i praksis at man i større grad hegner om det som fungerer og gradsvis faser inn det som er mer helserelatert tenkning.

Harde fronter kan bidra til å sementere virkemiddelapparatet. Derfor må politikerne opp av skyttergravene og gjøre et forsøk på finne omforente løsninger som betyr en forskjell. Arven fra Thorvald Stoltenberg bør Ap ta med seg videre, men samtidig være lydhør for at vi ikke liberaliserer oss til naivitet. Det blir ikke enkelt, ettersom frontene i nettopp Arbeiderpartiet synes være steile. I tillegg er de rødgrønne vennene i Senterpartiet svært skeptiske til det de mener er å avkriminalisere bruk og besittelse.

I stedet for å ha fokus på forskjellene, kan det være ide å starte med ønsket om å gjøre en forskjell fra dagens politikk, der straff overskygger hjelpen. Forebyggende tiltak må inn i stort monn og det trengs en reform for å få bukt med de holdningene som skaper uverdige forhold for mange medmennesker. Fra et slikt utgangspunkt er det mulig å lage en human lov som gir bedre rammebetingelser for å komme seg ut en ond sirkel.