Skal vi handle oss ihjel?

– Det planlagte senteret helt sør i kvadraturen i Alta sentrum blir nemlig på størrelse med Amfi, et senter mange ikke rekker å tråle gjennom på sin handletur, skriver Altaposten på lederplass.

Eiendommen der Fagmøbler ligger i dag skal i framtiden romme et 26.000 kvadratmeter stort kjøpesenter.  Foto: Tom Skoglund

leder

Denne uka kunne Altaposten presentere planene for et nytt og omfangsrikt kjøpesenter i Alta, et senter på over 20.000 kvadratmeter med nye og attraktive leietakere.

Spørsmålet Altaposten ble møtt med etter nyheten, er nok temmelig symptomatisk for hvordan mange tenker: I all verden, skal vi handle oss ihjel her i byen? Den planlagte senteret helt sør i kvadraturen i Alta sentrum blir nemlig på størrelse med Amfi, et senter mange ikke rekker å tråle gjennom på sin handletur.

Når XXL-gründer Øivind Tidemandsen rykker inn som ny gigant med velsignelse fra Østlyngen-familien, bare noen hundre mener fra Thons handelsmekka for regionen, finnes det garantert nok av regnestykker i bunnen for risikoen og beslutningen. Da Parksenteret kom på slutten av 90-tallet var det mange som mente det ble vel stort – og da Komsa eiendom introduserte Alta storsenter (Amfi) et tiår senere, var det ganske mange vantro debattanter som regnet med at 80 butikker var det som på godt norsk kalles for «overkill».

Det har imidlertid vist seg at Alta som handelssenter har absorbert nye kundemasser fra flere innbyggere og et omland i alle himmelretninger. Det er blant annet et omland som strekker seg inn i Nord-Troms, der mange nok synes det like interessant å dra på weekendtur til Alta som Tromsø. Oversiktlige Alta har etter hvert fått så mange attraksjoner, at det er mer enn nok å fylle tiden med, enten det er badeland, kinoen, biblioteket, museet, konserter, teater, butikker, ishotell, sentrumsparken, restauranter, katedralen, alpinbakken, idrettsarrangement, naturen eller ekstraordinære opplevelser som er en magnet.

Samtidig skal vi naturligvis være tilfreds med at det meste samles i sentrum, slik at pulsen på sikt blir mest mulig samlet rundt gågata. Fortsatt er det mye å gå på, både i gågata og Alta sentrum, slik at flere vil bo og oppholde seg her. Samtidig vil det dryppe heftig på næringsutøvere utenfor sentrum, enten de forhandler biler, materialer eller verktøy. Alta er i ferd med å bli ganske så komplett for de som tar turen hit. Handelen er i seg sjøl et trekkplaster, men det må være skrudd sammen for hele familier og drives av service, det vil si lokal handel i kombinasjon med nettets tilgjengelighet.

Det er med andre ord et betydelig omland med i regnestykkene, noe også Amfi signaliserte sterkt ved å planlegge en utbygging, som etter hvert endte på sotteseng. Dette lille smutthullet kan være inngangsporten til nok et kjøpesenter og store deler av Alta sentrum er under tak. Det er kanskje en smule vemodig for oss som husker alle selvstendige butikkene, men det forblir nok romantikk i det lange løp.

Alta blir enda mer attraktiv som handelssenter og de mange matbutikkene vil få styrket sitt grunnlag. Vi tror fortetting i sentrum etterhvert vil fylle leilighetskompleksene, selv om faren for overetablering lenge har vært et tema. At potensialet er så stort, skyldes god planlegging og at Alta kommune og næringslivet har gjort veldig mye rett. Et nytt senter vil gi svært mange nye attraktive arbeidsplasser.

Utfordringen er å forvalte rollen og ansvaret på en god måte, enten vi ender opp i Troms eller Finnmark. Eller i en fortsatt sammenslått utgave. I denne konteksten har fylkesgrensen ingen misjon, aller minst som en barriere for mobilitet. Vi bør under alle omstendigheter være en raus storebror, som bygger opp et sentrum med genuint innhold. Det vil si varer og tjenester som kommuniserer kvalitet i alle ledd – og attraktivitet basert på vi er der for hele regionen.