– Vekkerklokka som skurrer

– Det er ikke bare å skjønne søndagens stunt, skriver Altaposten på lederplass.

Illustrasjonsbilde.  Foto: Fredrik Hagen

leder

Det kan tenkes at vi alle trengte en vekkerklokke for å komme ut av døsig julemodus, men det er ikke bare å skjønne det siste stuntet fra våre fremste politikere og helsebyråkrater. Hvor ble det av forutsigbarheten og den pedagogiske fingerspissfølelsen som trengs for å skape forståelse for tiltakene?

Norske myndigheter er nemlig avhengig av tillit og legitimitet når nye tiltak lanseres og smittevernregler er under kontinuerlig endring. Det gjelder naturligvis folk flest, men ikke minst i kommunene der mye av gjennomføringen pågår. Det er der folk lever og virker – og trenger utfyllende tolkninger av det som blir sagt og skrevet i noen kveldstimer på «hviledagen».

God og forutsigbar informasjon er ekstremt viktig, slik at kommuner og helsepersonell er i stand til å ivareta sitt informasjonsbehov når lampene fra pressekonferansen er slukket. Konferansen søndag ettermiddag må ha fungert som en bøtte isvann i fjeset på alt fra kommuneleger til lærere, studenter, idrettsledere og pubeiere – og det store spørsmålet er om siste feriedag var ideell for å videreformidle det som minner om en 14 dagers lockdown og tiltak med store konsekvenser for folk og næringsliv.

Vi tipper det var få lærere eller skoler som rakk å komme i rød fase over natta og vi kan levende forestille oss hvor umulig både informasjon og tilrettelegging ble de neste timene.  Kommuneoverlegene er vant til å jobbe 24/7, men det må være frustrende å få prekær informasjon på en pressekonferanse, i den grad de visste at nye regler og tiltak ble klemt inn mellom barne-TV og nyhetssendinger.

Bedre blir det ikke hvis nasjonale tiltak er fullstendig frikoblet fra den situasjonen lokalsamfunn befinner seg i. En pubeier som har servert koronafri pils gjennom hele jula, skjønner lite eller ingenting av et nasjonalt alkoholforbud påfølgende mandag, begrunnet med at folk på Solsiden i Trondheim gir blaffen.  Vi har inntrykk av at differensierte løsninger har fungert godt i de store byene, så har små og mellomstore kommuner vært raske til å snu seg rundt nå behovet melder seg. 

Økt sosialisering og mer reiseaktivitet i forbindelse med høytiden, mutasjoner og fortsatt høyt smittepress etter jula påkaller naturligvis bekymring – og handling. At Norge er hard i klypa har de fleste forståelse for – og er sannsynligvis en av årsakene til at vi har bedre resultater enn mange andre land. Dugnadsånden er det fortsatt ingenting i veien med. Men nettopp derfor blir tilliten skjør når hastige utveksling av sms'er ender med så dramatiske tiltak for små og store, eksempelvis idrettsungdom som igjen blir satt i passitivitet.

Det må føles rart at hallene stenges for barn og unge, samtidig som både badeland og treningssentre er kollåpne for voksne. Det er når logikken halter, parallelt med mangel på informasjon, at mobilseringen avtar. Vi må ikke tro at «bare 14 dager» er en bagatell for de mange som er avhengig av fritidsaktiviteter etter juleferie, for eksempel på kulturskolen. Det har en omkostning å ikke besøke venner og familie. «Blakke» studenter med dyre flybilletter kunne nok også ha tenkt seg et forvarsel om at de ble bedt om å være hjemme til 18. januar.

Vi har ikke sans for politikere som utnytter krisesituasjoner til å hakke på hverandre, men denne gangen har vi forståelse for at opposisjonen syntes dette gikk hals over hode.