Glimt av storhet fra nord

– Det stakk fra røkla fra første sekund, skriver Altaposten på lederplass.

Bodø/Glimt kunne feire etter helgas seier mot Strømsgodset.  Foto: Fredrik Varfjell / NTB

leder

I dag er det «in» å være fra Nord-Norge – og Altaposten kaster seg på hyllestbølgen som skyller inn over landsdelen, takket være Bodø/Glimts fantastiske oppvisning gjennom sesongen. Bedre imagebygging er det ikke mulig å få – og da er vi frekke nok til å «vie» oss med de nye heltene fra nord.

Landsdelen har cupgull, men dette er første gang et lag fra Nord-Norge vinner serien. Det er heller ikke slik at man rapper gullet på oppløpssiden ved en tilfeldighet, men her har man stukket av fra røkla idet startskuddet gikk og ikke hatt behov for å se seg tilbake. Molde og Rosenborg har de med litt godvilje hatt i øyekroken, men ikke mer enn skygger av blått og hvitt.

På 25 kamper har det blitt ett tap og to uavgjorte. Resten er seire, mange av dem med kalassifre og på en måte som får en hel verden til å beundre laget fra gokk, som til og med har røtter nord for moral- og polarsirkelen. Både New York Times og internasjonale nyhetsbyråer har latt seg sjarmere og gjort spede forsøk på å analysere mirkalet.

Vi liker naturligvis best forklaringen med at altaværing og tidligere F16-flyger Bjørn Mannsverk har fungert som mental trener, men vi utvider analysen til å forklare det hele med et samkjørt, taktisk kollektiv med dyktige spillere og trenere, som har bygget opp en kultur av fremoverlent spilleglede. Støttepasninger kan de ta seg av i større ligaer.

I et kollektiv er det også slik at den ene spilleren ikke er avgjørende, som Håkon Evjen eller Jens Petter Hauge, som dro til henholdsvis AZ Alkmaar og Milan. Fantastiske talenter som er fostret opp i nord og som kan nå langt, men lagets ve og ve handler om en hel tropp som fungerer sammen. Assistent-trener Aasmund Bjørkan hadde flere år i Alta IF og viste å være en utviklingsfokusert trener. Han har funnet kjemien sammen med en bergenser, Kjetil Knutsen.

Som om ikke det var nok, Tromsø IL sikret seg opprykk til eliteserien på suverent vis. For artighets skyld sikret de poenget de trengte på overtid – og blant de som jublet best var en staut øksfjording som har tjent laget i åresvis. Magnus Andersen må få en stjerne i boka, en spiller som ofrer seg for laget i både regnvær og penvær.

Da kommer vi ikke bort fra at det finnes et lite hull i CV-en for nordnorsk fotball ved inngangen til 2021, nemlig mangelfull representasjon i 1. divisjon. Det kan kanskje Alta IF gjøre noe med neste år, slik at vi er tilbake i allnorsk fotball i 2022.

Det er ikke sikkert alle i Bodø er fornøyde med at vi kaller oss for nordlendinger, men det er innarbeidet siden Unit Five sang om kokfesk på slutten av 70-tallet og søringene trengte en samlebetegnelse for bermen fra Vardø til Trøndelag. Akkurat nå gjør vi det med fullt overlegg, kaller oss for Glimt-fans og tar supportertannbørsten med oss i godstolen – når landets suverent beste lag gir motstanderne lengre sør i landet rundjuling...