Bangjordet som utstillingsvindu

– Alta kommune som reguleringsmyndighet har klart å påføre de som vant tomtelotteriet store ekstrakostnader i form av det mange betegner som rene planleggingstabber, skriver Altaposten på lederplass.

Høydeforskjellene fra bolig til vei har allerede skapt problemer for mange nyetablerere på Bangjordet.  Foto: Jarle Mjøen

leder

Skogheim, eller Bangjordet som er det folkelige navnet, skulle bli de rød-grønnes utstillingsvindu av en boligpolitikk med sosial profil. Boligfeltet skulle tilrettelegges for Altas unge familier med en stor andel eneboligtomter til selvkost. Det etter en periode der boligpolitikken hadde vært overlatt til private, og hvor markedskrefter drev prisen opp til et nivå som utelukket alle unge uten ressursserke foreldre eller besteforeldre som kunne gi en økonomisk håndstrekning.

Onsdag kunne leserne av Altaposten se at utstillingsvinduet hadde slått sprekker. Ikke først og fremst for at på tomtene har blitt dyrere enn nødvendig på grunn av at eneboligeierne må ta en uforholdsmessig høy andel av utbyggingskostnadene. Til tross for dette er tomteprisen målt mot markedspris fortsatt lav, kun mellom 600.000 og 800.000 kroner.


Bangjordet:

Husdrømmen som ble et mareritt på kaosfelt

Marius Nord trakk vinnerloddet og fikk tomt på Bangjordet. Men husdrømmen lar seg ikke realisere.


Presset er i dagens boligmarked i Alta rettet mot eneboligtomter. Da er det også merkelig at det på Bangjordet med totalt 100 boenheter, kun ble regulert 40 eneboliger. Det samtidig som det popper opp store leilighetsprosjekt flere steder i Alta Øst.

Det hjelper imidlertid lite med en forholdsvis lav tomtepris. Dette fordi Alta kommune som reguleringsmyndighet har klart å påføre de som vant tomtelotteriet store ekstrakostnader i form av det mange betegner som rene planleggingstabber. I stedet for å tillate bygging av hus med sokkel, har kommunen pålagt deler av feltet en kronehøyde som gir ekstremt bratt avkjøring til feltets veier.

Tomteeierne fortviler fordi høydeforskjell ned til bolig fra vei, ikke bare er estetisk malplassert, men også fordi dette medfører kostnader og praktiske problemer. Hvordan vil dette fungere i forhold til vårløsning, tining og overflatevann? Uansett betyr det som her skjedd at unge mennesker i etableringsfasen blir påført store ekstrakostnader gjennom kjøp og tilkjøring av masser for å få tomtene tilpasset terrenget. At kommunen etter press fra tomteeierne har gitt grønt lys for å løfte kronehøyde med 40 cm er bra, vi bør se mer av denne fleksibiliteten.

Det ble tidlig oppdaget at det for deler av feltet var satt krav til en møneretning som kolliderte med de relativt små tomtenes utforming. For enkelte var det rett og slett umulig å få tilpasset hus til tomt og kommunens krav til møneretning og byggehøyde. Dette ble etter hvert så innlysende at også plan- og byggeavdeling så seg nødt til å endre kravet til møneretning. Det samme burde skjedd ved å gi grønt lys for bygging med sokkel.

Altaposten medgir at vi ikke har kompetanse på reguleringsteknikk og byggehøyder, men vi setter lit til ikke-involverte med lang erfaring fra anleggsbransjen. De betegner det som et mysterium at på ene siden av veien i det litt eldre feltet, kun er hus med sokkel. Dette er på samme høyde og med lignende toppografi som Bangjordet, der det er gitt plent nei til sokkel. Tvert om er tilbakemeldingen fra både tomteeiere og andre at terrenget på Bangjordet inviterer til hus med sokkel.

Det er bolig under oppføring på feltet som har fått grønt lys for sokkel. Derfor bør kommunen også åpne for at andre bør få samme mulighet. Det haster imidlertid fordi flere allerede er i gang med å oppfylle boligdrømmen. I alle fall bør tomteeierne som nå står i klemma få utsettelse i kravet om byggestart før 1. januar.