– Sparebluss og stillstand

– Legg om til en bærekraftig skolestruktur, skriver Altaposten på lederplass.

Rådmann iBjørn Atle Hansen.   Foto: Jarle Mjøen

leder

Både investeringer, omstilling og planverk er i ferd med å havne fullstendig i dødvannet i vekstsenteret Alta. Koronakrisen har naturligvis slått inn, men årevis med kronisk beslutningsvegring fra politikerne er i høyeste grad en del av forklaringen.

Det blir et ekstraordinært formannskapsmøte neste uke, med god grunn. Rådmannens virkelighetsbeskrivelse i Altaposten og regnskapsrapporten etter to kvartal, må naturligvis tas på høyeste alvor, men bør også fungere som en ulende vekkeklokke for å møte framtiden.

Blant de helt opplagte reformene Alta har ventet på i mer enn et tiår, er omleggingen til en bærekraftig skolestruktur. I tillegg til at drift av nærmere 20 skoler er ekstremt kostbart, så faller elevtallet betydelig. Den anledningen burde man brukt til å styrke innhold og lærertettheten i klassene, i stedet å ri geografiske kjepphester.

Vi har forståelse for at foreldre kjemper for sitt nærmiljø, men politikerne må ta ansvaret for å gjøre veivalg på vegne av fellesskapet. Om ikke annet, for at elevene skal få den faglige ballasten med seg videre i livet. Det som skjer når man ikke foretar seg valgene, er permanent usikkerhet, posisjonering for seg og sitt – og ren maktesløshet. Vi ser også at det rammer allerede vedtatte prosjekter som idrettshallen på Elvebakken.

Posisjonspolitikerne må gjerne være med på sparebluss i to år, men da må det jobbes knallhardt for den bebudete omstillingen i ulike sektorer, slik at det samfunnet som helhet har styringssignaler. Omstillingen må gå sin gang, i tillegg til at vi sørger for at arealplaner «landes» og at alt fra boligfelt til industritomter og veier realiseres. Akkurat nå må vi forholde oss til innsigelser fra Fylkesmannen og en nedkjøling av framtidsrettet vekst. Det kommer til å bli dyrt på sikt, hvis vi ikke engang klarer å ta beslutninger.

Vi er oppmerksomme på at de politiske flertallene er ekstremt skjøre og at prosessene krever balansekunst. Å styre en kommune med dødt løp i besluttende fora er en vanskelig øvelse, men vi er tilbøyelig til å mene at politikerne må prioritere handlekraft. De må nedtone spillet og i større grad søke resultater av den politiske virksomheten.