Straffene for overgrep må økes

– Fra myndighetenes side sies det at man tar barns interesser på stort alvor, men gjør man egentlig det? Straffenivået for overgrep gjenspeiler etter vår mening ikke dette, skriver Altaposten på lederplass.

Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB scanpix  Foto: Berit Roald

leder

I sommer har Aron Jahnsen i MGO Nabovarsel, med Mannegruppa Ottar i ryggen, reist landet rundt for å finne fram til og offentliggjøre bilder, bosted og andre detaljer knyttet til personer dømt for pedofili, incest, vold, voldtekt, besittelse av overgrepsmateriale og annet. Utdrag fra dommer eller medieoppslag er knyttet til bilder og navn av de dømte. Tanken på sikt er å samle informasjonen de får inn, for så å lage et privat drevet, offentlig tilgjengelig register over alle landets pedofilidømte.

At et slikt initiativ kommer er i seg selv ikke overraskende. Særlig når det gjelder overgrep mot barn er det knyttet sterke følelser. Naturlig nok. De fleste av oss har barn eller barnebarn vi ønsker å ta vare på og beskytte etter beste evne, ikke minst mot noe av det verste som kan ramme de små. De mange negative følgene etter overgrep er veldokumentert, alt fra fysiske smerter og sår som går over til alvorlige psykiske skader som varer livet ut.

Men en offentlig gapestokk mener vi ikke er det riktige botemiddelet. Tvert imot kan et privat drevet register med detaljer om dømte overgripere og deres dommer ramme uskyldige. Feil skjer, og uten verktøyene til å med sikkerhet avklare at riktig mann eller kvinne føres inn i registeret, er faren for «justismord» høyst til stede. Enda verre er at en slik offentliggjøring kan gå ut over ofrene. Et overgrepsoffer kan i dag til en viss grad bestemme over sin egen historie og eksponering knyttet til overgrepet i ettertid. Dommer er mulig å få tak i allerede i dag, men disse ligger vanskelig tilgjengelig og er ikke søkbare for offentligheten. Gjennom et offentlig, lett tilgjengelig «pedo-register» risikerer man at også ofrene enkelt blir mulig å identifisere for uvedkommende. Eksempelvis dersom den barnløse onkelen forgriper seg på sin eneste nevø.

Et slikt register kan også bli et viktige poeng for forsvarere; i tillegg til fengselsstraffen kan livet etter bli ødelagt for den tiltalte og vedkommendes familie. Selv om en slik strafferabatt ikke formaliseres vet vi at slike argument kan påvirke særlig legdommere, som alltid er i flertall i ting- og lagmannsretten. Er det noe vi ikke ønsker er det at dommerne i for stor grad vektlegger formildende argument for å sette ned straffen eller frikjenne i overgrepssaker.

Argumentet som taler for en slik tilgjengeliggjøring av informasjon er at du og jeg har krav på å vite om det bor pedofile i vårt nabolag. Vi er enige i at dette er et vektig argument, men de mulige farene med et privat styrt initiativ er for store. Skal et slik register fungere etter intensjonen må det derfor etableres og styres av myndighetene. Og her bryter registeret med et av prinsippene rettsstaten hviler på; at man skal kunne sone sin straff og gå videre med livet.


Derfor henger han ut overgriperne: – Vi trenger kaos, hvis ikke hører ikke politikerne på oss

Aron Jahnsen er mannen som publiserer bilder og navn av overgrepsdømte på internett.


Likevel er det ting som taler for at man bør bryte med prinsippet om at «straffen er sonet» i overgrepssaker. Ett er at ofrene må leve med alvorlige ettervirkninger av overgrep de har vært utsatt for i en sårbar tid av livet. Men også det faktum at pedofili som legning ikke «går over» selv om «straffen er sonet» taler for etablering av et slikt register.

Et alternativ, som etter vår mening er å foretrekke, er at straffen for seksuelle overgrep mot barn skrus kraftig opp. Her er vi på linje med MGO Nabovarsel, om at overgrep mot barn i dag straffes for mildt. Til tross for straffeskjerpelsen som skjedde ved siste revidering av straffeloven, vitner reaksjonene på overgrepsdommer om at den jevne borger mener overgrep straffes for mildt. Når det gjelder overgrep mot barn bryter jussen med folks oppfatning av hva som er en riktig. Det må politikerne ta inn over seg. Den lovgivende myndighet har en plikt til å også lytte til folkemeningen. Fra myndighetenes side sies det at man tar barns interesser på stort alvor, men gjør man egentlig det? Straffenivået for overgrep gjenspeiler etter vår mening ikke dette.

Vi vil samtidig advare mot å øke minimumsstraffen, da erfaringer viser at dette kan få motsatt effekt ved at færre saker ender med tiltale og dom. Også de mindre grove overgrepssakene må kunne ende med domfellelse og straff.

Signalet fra allmennheten bør uansett lyttes til. Straffenivået må økes for overgrep mot barn eller indirekte bidrag til overgrep gjennom kjøp, deling eller besittelse av overgrepsmateriale.