– Dette er noe vi alle må ta tak i

– Når halvparten av restavfallet er feilsortert, er det grunn til å ta affære, skriver Altaposten på lederplass.

Illustrasjonsfoto  Foto: Sunniva Kolostyak

leder

Gjennom sommeren har Vefas brukt humor for å få abonnentene til å bli enda flinkere i sorteringa. Fem kortfilmer sentrert rundt Tommy Bergs revykarakter Manne og med flere bidragsytere fra lokal idrett og kultur gikk sin seiersgang på sosiale medier. Målet var å øke sjansen for at rett pose velges når emballasje, aviser, gjenstander eller mat blir til plastavfall, papiravfall, restavfall eller matavfall. Bak humoren ligger et viktig budskap; vi må alle bidra til at kildesorteringen fungerer etter intensjonen.

At Vefas tar dette grepet er nødvendig. For til tross for at den jevne privatkunde i regionen kaster mindre enn landsgjennomsnittet på 411 kilo søppel årlig, finner Vefas mye feilsortert avfall når de sjekker posene. Når selskapet melder at halvparten av de omkring 3.000 tonn med restavfall som produseres i Alta, Hasvik, Loppa og Kautokeino er feilsortert, er det grunn til å ta affære. Den unødvendige ekstrakostnaden pløyes nemlig tilbake til abonnentene. Er vi dårlige til å sortere, blir regninga større.

Svært mye av det som havner feil i restavfallet er mat, ifølge Vefas. Det er i seg selv bekymringsfullt. En ting er at regninga blir større, men også miljømessig sett er dette sløsing med stadig knappere ressurser. Matavfallet som sorteres riktig sendes i dag til Skibotn for kompostering. Sluttproduktet er næringsrik kompost som fungerer som gjødsel og jordforbedringsprodukt, rikt på blant annet nitrogen og fosfor.

Men en enda bedre løsning kan huseierne installere i hagen eller i eget hjem, slik vi så i lørdagens avis der Ingeborg Opgård Hågensen tok grep om familiens bidrag til forsøplingen. En god kompostbinge eller -boks, matavfall, samt kunnskap du finner på nett er alt som skal til for å selv produsere næringsrik jord. For hver husholdning som gjør dette slipper Vefas-kundene kostnadene med å frakte vekk matavfallet (1.700 kroner per tonn). I tillegg er det miljømessige fotavtrykket for en spasertur ut til kompostbingen betydelig mindre enn en lastebiltur til Skibotn.

I dag har selskapet en «komposteringsavtale» som gir kundene 300 kroner årlig i avslag. 38 personer benytter seg av denne i dag. Avtalen virker å være lite kjent, og fremstår som noe rigid. Blant annet må kundene forplikte seg til å kompostere absolutt alt matavfall året gjennom, om ikke vanker det straff. For de som eksempelvis ønsker å ha komposteringsboksen ute, i et lite brukt hjørne av eiendommen er et slikt avtalepunkt ugunstig vinterstid. Snømåking vil de fleste hevde vi har nok av.

Et alternativ kunne vært innkjøp av komposteringsbinger som «lånes ut» til kundene, lik dagens søppelboks. Ordningen har sikkert sine ulemper for Vefas, men om den kan få flere til å kompostere hjemme burde det likevel vurderes. En slik stimulering til kompostering kan dessuten ha den heldige bieffekten at flere blir litt mer bevisste også når det kommer til annen type resirkulering.