Terroren vi aldri må glemme

– Hendelsene og bakgrunnen for råskapen må aldri gå i glemmeboka, skriver Altaposten på lederplass.

Minnesmerket i Alta sentrum.  Foto: Rolf Edmund Lund

leder

I dag er det ni år siden Norge ble rammet av uvirkelig, ekstrem, brutal og skremmende terror. 77 mennesker ble drept i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011. Pårørende og overlevende ble sittende igjen med savn, sorg og traumer, som ikke slipper taket.

Hendelsene og bakgrunnen for råskapen må aldri gå i glemmeboka.  I fjor fikk vi en ny påminnelse om at politisk motivert terrorisme ligger latent i samfunnet, nok en gang i form av høyreekstremt hat. Det endte med drap og angrep på en moské.

I år blir det en litt nedtonet markering flere steder på grunn av smittevernbegrensninger, men det er viktig at vi holder i hevd den årlige, offisielle markeringen. Det bidrar til å synliggjøre at verken terroren eller ofrene etter 22. juli blir glemt. Da inkluderer vi alle dem som sliter med ettervirkningene.

Vi tror også det er viktig at hendelsene debatteres og drøftes i ettertid, som vi så i kjølvannet av den norske dramaserien som ble vist på NRK TV i vinter. Der ble ringvirkningene skildret på usminket vis, bearbeidet på en måte som kan skape større forståelse for demokratiet og hvor lett ekstreme holdninger kan utarte seg til voldelige handlinger.

22. juli var også en påminnelse om at demokrati og ytringsfrihet kan være skjør, spesielt når det finnes ekstreme og fundamentalistiske krefter som ikke aksepterer alternativt tankegods. Da kan trusler og hets bli neste steg, enten det består i direkte konfrontasjoner eller gjennom sosiale medier og debattforum.

Det er naturlig å være uenige og markere disse forskjellene for å klargjøre politiske veivalg, men en råere og uforsonlig debattkultur kan gjøre at mange distanserer seg fra ordskiftet, inkludert de som har påtatt seg verv og oppgaver på vegne av fellesskapet. Derfor er det så viktig at vi er bevisst på at fake news, konspirasjonsteorier og hatefulle ytringer kan støte vekk folk fra engasjement. Da er vi alle tapere.

Samtidig viser altså 22. juli 2011 at pendelen kan svinge fra ytringer til ekstreme holdninger, holdninger som i ytterste konsekvens kan ende med grusomheter. I dag vil vi minnes dem som er borte, blant annet vår egen Steinar Jessen som ble revet vekk, bare 16 år gammel.  Vi markerer at de som sliter med varige spor, ikke er glemt – og at kollektivet ikke vil akseptere angrep på demokratiet.