Nytt sykehus og helsekamp

– Realiseringen av Nye Hammerfest sykehus vil neppe avblåse Alta-regionens langsiktige kamp for stedlig fødeavdeling og akuttjenester, skriver Altapostens redaktør.

Helseminiter Bent Høie la ned grunnsteinen for Hammerfest sykehus på tomta på Rossmolla.  Foto: Bjørn Egil Jakobsen / Hammerfestingen

leder

Helseminister Bent Høie la denne uka ned grunnsteinen for Hammerfest sykehus. Det markerer samtidig byggestart for et prosjekt til 2,6 milliarder kroner og et bygg som etter planen skal stå ferdig høsten 2024.

Den betente prosessen gjør nok at mange i Hammerfest er lettet. La oss derfor for ordens skyld huske på at dette handler om lokalsykehuset for hele Vest-Finnmark, inkludert Alta.

Uenighet om prosessen og de helsepolitiske valgene, forhindrer ikke at alle unner de ansatte og pasientene bedre fasiliteter. Alle som har frekventert sykehuset de siste tiårene har sett forfallet og behovet for nye og moderne lokaler.

Kimen til uenighet og bitter ordkrig de siste 15 årene handler etter vår mening om at investeringsbeslutningen ikke ble tuftet i en helhetlig og uhildet utredning. Helseforetakets unnfallenhet, og en foretaksmodell som pasifiserer politikerne, gjorde at knuten ble strammet til. Det er et nasjonalt ansvar, men slagmarken for slike lokaliseringssaker blir gjerne lokal eller regional, slik vi har sett på Helgeland og i Møre og Romsdal.

Det ble ikke tatt hensyn til demografiske endringer, som kraftig økning folketall og dermed nye behov. Alta har de siste 50 årene kjempet innbitt for sykehustjenester, med Klinikk Alta som det siste steget framover. Her er det mange politikere og helseprofiler som har gjort en formidabel jobb gjennom årene. Det siste og avgjørende steget mangler imidlertid.

Realiseringen av Nye Hammerfest sykehus vil derfor neppe avblåse Alta-regionens langsiktige kamp for stedlig fødeavdeling og akuttjenester. Inntrykket er at verken folk eller politikere vil innfinne seg med dagens situasjon, kanskje forsterket av vinterens ekstremvær og en koronakrise som synliggjorde sårbarheten med all tydelighet. Den kontinuerlige kampen for en robust ambulansetjeneste viser seg å være viktigere enn noensinne, både på bakken og i lufta.

Alta kommunestyre har samtidig vært krystallklar på hva det overordnete målet er, selv uten rikspolitisk støtte, og Ap-duoen Monica Nielsen og Ole Steinar Østlyngen gikk før valget langt i å love en alternativ løsning før 2023. Spørsmålet er om det finnes et slikt handlingsrom innenfor dagens struktur, økonomi og Granavolden-løftet om å bygge ut «spesialisthelsetjenester på Klinikk Alta som dekker en vesentlig større del av behovet.»