Respekten for brikkene i arbeidslivet

– Koronakrisen er en tålmodighetsprøve, men også en aha-opplevelse for for viktigheten av fellesskap, skriver Rolf Edmund Lund på lederplass.

De glemte heltene sørger for rene lokaler på Alta helsesenter.  Foto: Bjørn Martin Lyng

leder

Korona-situasjonen er først og fremst en stor ulykke for arbeidslivet med permitteringer, ledighet og det som kan bli et formidabelt konkursras med langsiktige konsekvenser, men vi har inntrykk av at respekten for arbeidsfolk er stigende.

I stedet for å måle folk etter status og inntektsnivå, tror vi det finnes en økende forståelse for samfunnets komplekse samspill mellom ulike roller. Det har aldri vært vanskelig å forstå hvorfor helsepersonell møtes med applaus i en pandemirammet verden, men når krisen først inntreffer, er det lettere å dvele ved de mange funksjonene som tas som en selvfølge.

Altaposten kalte sist fredag rengjøringspersonalet for de glemte heltene. Uavhengig om de er i kommunal eller privat sektor, har de fått en nøkkelrolle for rutiner og trygghet i en moderne verden.  Natalja Rishaug vasker på Alta helsesenter, der vi alle er opptatt av at det skal være rent og trygt. Nataljas kjærlighet til yrket og faget er en viktig dimensjon – og det må vi alle ha med oss i hverdagen.

Service er viktig når man handler i butikken, men denne våren har trygghet og sikkerhet blitt et viktig element for alle som jobber i førstelinje, enten de defineres som samfunnskritisk eller rett og slett sørger for at vi får kjøpt varene. Enten det er på apoteket, i butikken eller på bensinstasjonen er det lett å skjønnet at folk kan være utsatt for smitte, og forventningene må være at vi alle respekterer det.

Med vask av hendene før man entrer butikken – og avstand til medmennesker i den samme butikken. Og sist, men ikke minst, skjønner at arbeidsfolk i kassa har krav på respekt. Da entrer man ikke butikken i dårlig form eller hoster bemanningen opp i ansiktet.

I dag virker det kanskje mer opplagt enn noensinne, men når enkelte yrkesgrupper blir borte, skjønner man raskt hvor ekstremt viktig arbeidslivets mange «brikker» er for at samfunnet skal gå rundt. I det øyeblikket søpla ikke blir hentet, får vi en påminnelsen om dette skjøre rollespillet. I hvert fall etter et par uker. Koronaen har blitt en lang tålmodighetsprøve, men kanskje også en a-ha-opplevelse for hvor viktig fellesskapet er.