Staten tar kommunens penger

– Det fortjener betegnelsen ran på høylys dag, skriver politisk redaktør Jarle Mjøen.

Illustrasjonsbilde  Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

leder

Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett var mye som ventet i disse koronatider, men på ett område har Erna Solberg & co valgt å sjokkere: Nemlig å endre hele skatteregimet for havbruksnæringen, på en måte som gjør kommunene til de store taperne.

Rådmann Bjørn-Atle Hansen og Alta kommune har basert seg på at havbruksfondet skulle redde kommunen fra tidenes budsjettunderskudd. Etter de tre første månedene i 2020 ligger det an til et minus på opp mot 50 millioner kroner. Ventet uttelling fra havbruksfondet for Alta for 2020, ville vært 65 millioner kroner. Med regjeringens forslag, om det blir vedtatt, blir det kun 18,5 millioner kroner. Det fortjenter betegnelsen ran på høylys dag, ikke minst fordi det er kommuner som kommer langt verre ut, blant annet Senja kommune, som vil tape 80 millioner kroner.

Kommunene har aldri hatt milliardene som fordeles, og i så måte er ran mindre treffende. Dette er penger som fortinnsvis skulle tilfalle kommunene ut fra et intrikat system der  oppdrettsselskapene skulle betale en andel for egen vekst inn til havbruksfondet. Vekstdelen av fondet utgjør anslagsvis 5,5 milliarder kroner. Havbrukskommunene har fått 80 prosent av utbetalingene fra fondet, mens Staten satt igjen med 20 prosent.

Med innføring av produksjonsavgift, som skulle gå uavkortet og direkte til den enkelte kommune, endrer regjeringen nå fordelingen av de 5,5 milliardene med virkning fra 2020. Nå får kun kommuner og fylkeskommuner 25 prosent, mens Staten får 75 prosent. I tillegg sendes også produksjonsavgiften på 40 øre per produsert kilo, ikke til kommunene som utgangspunktet var, men til havbruksfondet. Produksjonsavgiften er anslått å utgjøre 0,5 milliard kroner i 2020. Mangelen på forutsigbarhet er total for kommuner som allerede sliter med et temmelig uforusigbart virus.

Skatteleggingen av havbruksnæringen er en kime til politisk dragkamp. Det offentlig nedsatte havbruksskatteutvalget ble etablert etter at SV gikk i bresjen for at kommunene skulle få mer av de enorme inntektene som næringen skaper rett utenfor stuedøra til lokalsamfunnet. Havbruksskatteutvalget sa nei til produksjonsavgift og ja til en grunnrentebeskatning. Den ville gitt et langt større skattebidrag enn dagens ordning, inklusiv produksjonsavgift som er foreslått. Men grunnrentebeskatningen har en fordeling hvor inntektene spres ut på alle kommunene gjennom overføringene, uavhengig av om det er kystkommune med oppdrett eller en innlandskommune uten. Dermed vil grunnrenteskatt ikke være en pådriver for å legge til rette for næringen, og ikke mist en rettferdig kompensasjon for ulempene som følger med næringen.

Det er lansert flere forslag for å dempe stormen som nå feier over regjeringens forslag til skatteregime for havbruksnæringen. Høyre i Nord-Norge vil ha en overgangsordning for utbetaling fra havbruksfondet. Deres forslag vil i 2027 ende opp med en permanent 50/50-fordeling mellom opprettskommuner og Staten. Produksjonsavgiften vil gi kommunene og fylkeskommunene 250 millioner av inntektene fra produksjonsavgiften i 2027. Samtidig taper kommunesektoren 2,25 milliarder kroner på omleggingen av fordelingsnøkkelen i havbruksfondet. Det er for å si det forsiktig et ran, og vi registrerer at Høyre i Nord-Norge holder vakt når regjeringen utfører ranet.

Enda mer uforståelig er det at  Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK), er gått i allianse med regjeringen. For Altas ordfører Monica Nielsen, som tidligere sentral i NFKK, må dette gjøre svært vondt. Rett nok har NFKK lagt seg på linjen til Høyre i nord, nemlig å be Staten bare ta med seg halve kassa i havbruksfondet og la resten være tilbake til kommunene.