– Kraftlinja blir avgjørende for verdiskaping

– Dette er gigant-trafoer som er verdt sin vekt i gull.

Kortesjen var verdt sin vekt i gull.  Foto: Bjørn Martin Lyng

leder

Forrige uke rullet 440 tonn med transformatorer gjennom sentrumsområdet av Alta, både én og to laster med forsendelser. De er verdt sin vekt i gull for verdiskaping i nord og blir avgjørende for forsyningsikkerheten for innbyggere og produksjon.

Den 70 meter lange ekvipasjen var et spektakulært syn og fikk mange skuelystne til å samle seg rundt traseen fra Alta havn til Skillemoen, som blir energisentrum for den mye omtalte 420 kV-linja, som snart bukter seg fra Balsfjord til Skaidi. Prosjektleder Jacob Grønn kunne fornøyd konstatere at en av de største brikkene i puslespillet var «landet» i Alta.

Lasten fra Elektron II viser hvilke dimensjoner det er på en så enorm milliard-investering for Statnett. Heldigvis har den poltiske og strategiske kampen endt med at Finnmark inkluderes i den infrastruktur som er helt nødvendig i årene framover, enten man velger å tenke fossilt eller fornybart. Under koronakrisen er det fristende å konkludere med at vi vil trenge all den drahjelp som er mulig å få i årene som kommer.

Det var nemlig ingen selvfølge at linja skulles trekkes nordover – og slett ikke østover. Etter vår mening er det grunnleggende viktig at tempoet nå holdes oppe, for på sikre infrastruktur helt øst til Varanger.Store industrielle satsingen vil etter hvert være avhengig av energi, som den spennende havbrukssatsingen i Adamselv, Sydvaranger gruver, annen bergverk, vindkraftprosjekter og det som eventuelt måtte komme av elektrifisering av olje- og gassvirksomhet.

Vi har videre råvarer som i større grad bør utnyttes og bearbeides i nord og da må denne type forutsetninger være på plass, uansett hva markedet måtte etterspørre. Vi tror dette kan bli en motor for utvikling helt nord i landet, aller helst på en miljømessig bærekraftig måte.

Når det gjelder kraftlinja har de fleste vært på tilbudssiden, simpelthen fordi prosjektet er så viktig for framtiden. Både Sametinget og store deler av reindriftsnæringen har vært løsningsorientert, i den forstand at man har funnet kompromisser for aktiviteten i byggeperioden. Vårt inntrykk er at utbygger har tatt dette på største alvor og vist nødvendig hensyn.

Baksiden av medaljen er at energibehovet vil kunne ha konsekvenser for arealbruk – og her kan det fortsatt ligge en kime til konflikt, slik vi så i forbindelse med vindkraftprosjekter i Kvalsund som ble ofret i forhandlingene. Vi håper at aktørere i størst mulig grad søker god dialog for å kombinere viktige næringshensyn. Det trenger vi.