Full gass for å holde liv i næringslivet

– Den viktigste dugnaden er å spare liv, men akkurat nå trengs det også en fellesdugnad for å berge bedriftene, skrier Altaposten på lederplass.

Uten kunder blir det vanskelig å berge bedriftene, uansett bransje.  Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

leder

Akkurat nå er det forsåvidt et sunnhetstegn at små og store ikke stimer sammen på kjøpesentrene i Alta, men det er samtidig trist å registrere tomme rulletrapper, stengte dører og frustrert betjening med urolige blikk. Det er ensbetydende med at inntektene skrumper inn i rekordfart – og for mange er det små marginer som skal til for at stillstanden blir fatal.

Derfor kan ikke reaksjonstiden drøye særlig lenge før myndighetene og Stortinget følger opp de første «pakkene». Dette er nemlig en «shut down» som er helt fundamental – og der 100 milliarder kroner ikke vil rekke særlig lenge.

Det er naturlig at man først tar fatt i regler som gjør det enklere for både bedrifter og ansatte å manøvrere gjennom dette villniset av hensyn. Permitteringsregler som gir betaling for de 20 første dagene er positivt og krisepakken har flere elementer som er viktig for mange. Det er gledelig at posisjon og opposisjon finner sammen i en slik situasjone, slik det bør være i en krise.

Det er også viktig at man ser bredden, både geografisk og i størrelse. Faren er nemlig overhengende for at mange små -og mellomstore bedrifter uten buffer og likviditet mister fotfeste i løpet av de neste månedene. Det vil være en god investering av norske myndigheter å sette iverk solide og framtidsrettede bransjetiltak nå, for å unngå tapte arbeidsplasser og bedrifter som bukker under, enten det er flyselskaper eller bedrifter med noen få ansatte. Det er trist hvis sunne selskaper med livets rett må melde pass.

Det tar gjerne tid å bygge opp bedriftene, men det skal altså ikke mer enn et lite virus, påfølgende frykt og kollektiv karantene for å rasere byggverket. Det blir en ond sirkel og det kjente forholdet mellom tilbud og etterspørsel blir i realiteten uinteressant. Mange av bedriftene som sliter nå har livets rett, men trenger hjelp akkurat nå for å komme over kneika. Det er behov for tålmodighet fra banker og huseiere, men uten proaktive myndigheter kan det gå helt galt. Organisasjonen Virke har beregnet at 400.000 arbeidsplasser er i fare.

Da snakker vi også om mange arbeidsplasser i Alta og Finnmark. Lokale myndigheter har best forutsetninger for å se det lokale bildet – og det kan være verdt en tanke at eksempelvis Alta kommune ser etter muligheter å lette hverdagen for bedrifter som sliter. I hvert fall hvis det blir langvarig. Noe så enkelt som lettelser i eiendomsskatt eller kommunale avgifter kan være nok. Så vil nok skattepengene komme i retur når verden normaliseres.

Timingen er svært dårlig for mange, for eksempel reiselivsbransjen. Nylig kunne Altaposten fortelle at ti lokale og regionale opplevelsesbedrifter har en økning på 30 prosent, men det var før pandemien tok skikkelig fart. Reiselivet, inkludert kafeer, restauranter og bevertningssteder, vil utvilsomt ha behov for krisehjelp. Vi er også bekymret for idrett og kultur, både når det gjelder kommersiell og frivillig sektor. Her er det veldig skjørt før konsekvensene blir dramatiske for den enkelte

La det ikke være tvil: Den viktigste dugnaden er riktignok å spare menneskeliv under en pandemi, men vi tror fellesdugnaden raskt vil innbefatte kampen for å sikre arbeidsplasser og aktivitet. Under finanskrisen måtte myndighetene stå opp for banknæringen i en overgangsfase. Nå er det viktig at oljenasjonen Norge designer pakkeløsninger som gir utsatte bransjer krisehjelp.