Meierier i spill

– Det må ikke være automatikk i at det skal kuttes i nord, skriver Altaposten på lederplass.

Illustrasjonsbilde  Foto: Arkiv

leder

Tine meierier må naturligvis ta høyde for at melkeforbruket går ned og at eksportstøtten til Jarlsbergost forsvinner, men det bør ikke være en naturlov at all rasjonalisering skal skje nord i landet.

Altaposten kunne allerede i januar opplyse at Tine-meieriet i gamle sentrum var satt i spill. Det kan alene ramme opp mot 13 ansatte som kan bli radert vekk – og det er slett ikke hyggelig nytt for en stolt «bondebygd», der bøndene har tatt grep og modernisert gårdene for å drive opp levedyktige kvoter. Nå kan det altså hende at melka må fraktes atskillig lengre på hjul for å komme til nytte. Enda verre kan det bli i Tana som har drøyt 20 ansatte.

Torsdag morgen kom da  også meldingen mange hadde fryktet, nemlig at meieriene i Finnmark kan bli lagt ned. Det vil ramme mange ansatte både i Alta og Tana, i tillegg til at man også vurderer flytting av meieri og lager i Harstad. Frykten er naturligvis at man raderer vekk all produksjon i landsdelen – og at man får en logistikkmessig dominoeffekten knyttet til eksempelvis slakting.

Vi mener det hadde vært et sterkt og viktig signal om Tine hadde snudd på flisa og sagt at det ville være helt naturlig å satse i nord, der avstandene er ekstremt store. Hvis veivalget er å legge ned –  eller å investere for framtiden – kan det tenkes at det siste er fullt mulig å gjøre. Ta hele landet i bruk, som har vært honnørord for eierne.

Melkeproduktene har fått kraftig konkurranse, det er en kjensgjerning. Det ser vi i butikkhyllene hver eneste dag –  og i en global verden er det tilnærmelsesvis umulig med proteksjonisme som rent faktisk fratar folk valgmuligheter. Det er da heller ingen farbar vei, men Tine bør være på hugget i konkurransen om markedsandeler. Det handler om produktutvikling, som trigger tidsånden og markedsføring av melkeprodukter som tradisjonelt har hatt en sterk stilling her til lands.

Vi regner med at Tine kjører skikkelig prosesser og tar med faktorer som logistikk og avstander, ikke bare forholder seg til sentraliseringsbølgen, der autopiloten peker sørover.  Tine meierier må som alle andre omstille seg i forhold til etterspørsel, men svaret er ikke nødvendigvis å følge de opptrukne stiene. Det er en holdning landbruket har måttet leve med i mange år, uten at man vekter kulturlandskap og matvaresikkerhet særlig høyt når samfunnsregnskapet skal gjøres opp.