– Det handler om pasientene og fornuftig bruk av helsekroner

– Et godt tilbud i Alta gir sparte kroner i form av mindre transportutgifter.

Illustrasjonsfoto.  Foto: Arkiv

leder

Nye sykehustilbud ved Klinikk Alta vil utvilsomt gjøre verden lettere for pasientene og de som skal snekre budsjettene på plass. Paradoksalt nok er det kanskje en slik oppskrift som gir tallknuserne i helseforetaket de kostnadsbesparelsene som må til for at spaden går i jorda for nye Hammerfest sykehus – uten nye utsettelser.

Altaposten har i flere tiår påpekt det temmelige opplagte poenget; vi bruker enorme summer på å transportere pasienter til og fra Hammerfest sykehus fra den mest folkerike regionen i Finnmark, midler som kunne vært brukt til behandling av pasienter der de bor, eventuelt føder eller blir akutt syk.

Dette sammenhengen og argumentasjonen har først og fremst blitt oppfattet som retorikk for sykehus til Alta, men handler i realiteten om en mer fornuftig tilnærming til hvordan helsekroner bør anvendes, slik regnestykkene i Oslo Economic entydig viser.

Da er det på grensen til en lettelse å høre betraktningene til overlegeforeningens Thoralf Enge, som til Altaposten sier at MR og bedre tilbud i Alta vil bidra til lavere reisekostnader: «Den reduserte reisekostnaden vil bidra til innsparinger som muliggjør oppstart av Nye Hammerfest sykehus», er den befriende refleksjonen. Dette kan naturligvis utlede at sykehuset burde vært bygd der de fleste bor, men akkurat nå er det kanskje mer fruktbart å diskutere mulighetsrommet som er her i dag.

Refleksjonen er selve kjernen i den argumentasjonen som har vært brukt siden Alta helsesenter sto ferdig og kampen for hver minste tjeneste ble innledet, først mot gjenstridige politiske og administrastive krefter i Finnmark fylkeskommune. Dernest etter at foretakssystemet overtok uviljen mot folkekravet om bedre tjenester, selv om folketallet steg år for år.

Det er imidlertid bygget stein på stein i det stille med beundringsverdig tålmodighet, etterhvert som behovene har blitt mer og mer opplagte. Som at det var mulig å ha dialyse i Alta for slitne pasienter, i stedet for å sende dem i skytteltrafikk til sykehusene flere ganger i uka. At det kommer MR, CT og utvidet røntgentilbud til Alta nå, er så opplagt at det nesten er utrolig at empatien har manglet rundt omkring og at dette først realiseres i 2019. Thoralf Enges poeng burde hengt på veggen hos sykehusøkonomene gjennom alle disse årene.

En slik tilnærming til sykehustilbudet i Finnmark kunne gitt en bedre og mer naturlig balanse mellom klinikkene, der man også kunne ivareta fagmiljøene. I stedet har Altas naturlig krav til helsetjenester blitt møtt med en vegg av motstand, en holdning som også har skjøvet pasienter i retning av UNN. Der ligger kanskje også forklaringen på at mange mener UNN burde være paraplyen for organiseringen. Vi håper at nettopp stedlig ledelse ved Klinikk Alta kan gi gehør for slike tanker, uavhengig at hva som blir utfallet.

Enges poeng er videre at kostnadene til pasientreiser vil kunne reduseres mye allerede i 2020 når drifta ved Klinikk Alta trappes opp. Da må poenget være at fagmiljøet i Alta styrkes, for eksempel det ortopediske tilbudet som gjør at enda færre må reise. For en hel del kroniske pasienter vil det gi en helt ny hverdag at antall konsultasjoner øker kraftig i Alta, både på grunn av tilbud som bygges opp i Alta og ambulerende tjenester.