– Nå må UNN ta ansvar for Finnmark

– Helseministeren vil nyte godt av utredningen når han nå starter på gjennomføringen av å legge Finnmarkssykehuset inn under UNN, skriver politisk redaktør Jarle Mjøen.

Universitetssykehuset i Nord-Norge  Foto: Rune Stoltz Bertinussen / Scanpix

leder

Granavolden-erklæringen til fire regjeringspartier er selve grunnmuren i dagens regjering. En av byggesteinene var å definere en ny sykehusstruktur for det nye fylket Troms og Finnmark.

Pasientene i dette geografiske området skulle få et helhetlig helsetilbud der foretaket Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) skulle ha det overordnede ansvaret på toppen av spesialisthelseforetakene i det sammenslåtte fylket og nordre Nordland. I praksis en omorganisering som medførte en endring der Finnmarkssykehuset ble lagt inn under UNN.

Torsdag kom en utredning bestilt av helseminister Bent Høie. En prosjektgruppe i Helse Nord RHF har utredet både utfordringer og mulige fordeler ved en slik organisering. Gruppen har vært bredt sammensatt, hvor blant annet sterke arbeidstakerorganisasjoner og andre interessegrupper har fått sette sitt stempel på utredningen. I forhandlingene på Granavolden var situasjonen til en tredel av befolkingen i Finnmark, i Alta-regionen, utløsende for å definere en en ny sykehusstruktur der de utfordringene i helsetilbudet til befolkningssenteret i Finnmark kunne få sin løsning. Det er å merke seg at utredningsgruppen har stengt døren for medvirkning av denne gruppen, som har stått uten en stemme når løsningene skulle vurderes.

Dersom helseministeren alvorlig hadde ment at regjeringens politikk skulle avgjøres av Helse Nord og en gruppe uten politisk ansvar, ja, så er det naturlig at han hadde stilt krav om at det også var motstemmer til de som på forhånd dømte sammenslåingen nord og ned. Helseministeren, og politikere fra regjeringspartiene i nord, har imidlertid hele veien betegnet utredningen som et pliktløp, hvor de ansatte gjennom sine organisasjoner skulle høres. Regjeringens politikk er slått fast i regjeringserklæringen, men Høie kunne ikke iverksette enigheten fra Granavolden uten en bred prosess hvor også skeptikerne fikk komme til ordet. Derfor har også Høie gått omveien om en utredning.

Pliktløpet til Høie er nå avsluttet. Selv om utredningen i all vesentlighet framfører utfordringer og en konklusjon om at helsetilbudet i nord ikke har noe å vinne på en helhetlig organisering, trekkes det også fram fordeler. Selv om det var en forventet konklusjon, vil helseministeren også nyte godt av utredningen når han nå starter på gjennomføringen av å legge Finnmarkssykehuset inn under UNN.

Utfordringene er definert, og dermed vil det også være et stort fokus på å løse dem på en god måte. Den nye fylkesrådslederen Bjørn Inge Moe gjorde allerede våren 2019 klart at sykehustilbud i Alta ville korte veien betydelig for Nord-Troms-kommunene, et geografisk område hvor Moe selv bor. For UNN må betydelige kapasitetsproblemer gjøre det naturlig å satse på et lokalsykehus i Alta, som vil ha det største pasientgrunnlaget i Finnmark.

Med Granavolden-erklæringen kom et tydelig signal på at politikerne har et ønske som å styre helsepolitikken. Når den politiske løsningen nedfelles i en regjeringserklæring, er den ikke lenger tema for forhandling. Dersom regjeringen og Høie skulle la Helse Nord, eller upolitisk utvalg bestemme regjeringens politikk, vil det være et bevis på at dagens regjering verken vet hvor den vil, eller evner å stå ved sine løfter.