– Bruk kreftene på å sikre gode tjenester

– Løft blikket fra sandkassa, skriver Altaposten på lederplass.

Illustrasjonsbilde av Alta videregående skole.  Foto: Tom Skoglund

leder

I dag ble det første fylkestinget i Troms og Finnmark «satt» i Harstad. Det er naturligvis en historisk begivenhet, basert på en omstridt regionreform vedtatt i Stortinget tre ganger på rappen.

Reformen nevnes sjelden, uten å være klistret til begrepet reversering, så det er kanskje fristende å bruke tiden på nye ekstraomganger de neste to årene. Vi mener for vår del at de 57 valgte politikerne bør bruke all sin tid på sikre best tenkelige velferdstjenester i den nye regionreformen, inkludert regional samferdsels- og skolepolitikk.

Her er det nok å gjøre, for å si det forsiktig. Elevene ved de videregående skolene i Troms og Finnmark trenger i høyeste grad beslutningstakere som jobber knallhardt for å styrke tilbudet, både med tanke på resultater, trivsel og ikke minst fasilitetene til borteboende elever.

Etter vår mening burde man tatt strukturelle grep for å sikre bedre fagmiljø, og et skoletilbud som gir elevene bedre forutsetninger for å møte arbeidsliv og høyere utdanning, men vi har en mistanke om at skolepolitikken også i fortsettelsen bærer mer preg av distriktspolitikk enn det løftet som trengs for å møte nye utfordringer.

Samferdselspolitikken har en tendens til å bli geografisk rivning, enten det er i Troms eller Finnmark, så her gjelder det å løfte blikket fra sandkassa og ha et krystallklart blikk på behovene. For eksempel når det gjelder vedlikehold og etterslep.

Framfor alt bør Troms og Finnmark fylkeskommune jobbe for å styrke servicetilbudet og fagkompetansen, som først og fremst er der for befolkningen og næringslivet. I sammenslåingsprosessen har det vært fokus på det interne puslespillet og profesjonskamp, inkludert fordeling av arbeidsplasser i Tromsø og Vadsø. Skal fylkeskommunen som forvaltningsledd ha sin berettigelse, må de ansatte jobbe helhjertet for sine «kunder».

Det bør også de 57 politikerne ha med seg. De bør i forbindelse med sammenslåingen høylytt gå til kamp for de tjenestene som regionen kan og bør betjene. Det er selve «kontrakten» for regionreformen. Uten tilstrekkelig oppfølging i form av oppgaver, vil motstanderne av den nye regionen langt på vei få rett i sin skepsis. Da vil også politikerne som vil ha reversering, få ny energi etter stortingsvalget i 2021.

Vi tror også politikerne bør besinne seg når det gjelder å skape en topptung og kostbart politisk elite, med et dusin heltidspolitikere. Parlamentarisme er en fin måte å sikre politisk ansvarliggjøring, mens en formannskapsmodell har den fordel at det vil gi en åpen og transparent fylkeskommune. Det blir ekstremt viktig når det allerede finnes et mistenksomhetens lys mot det som kommer.

Demokratiet må også forholde seg til at det faktisk er misnøye med sammenslåingen. Her er det politikere som har inngått en kontrakt med sine velgere, uavhengig om man er enige eller ikke. Etter stortingsvalget er det naturlig for mange å ta en fot i bakken.  Vi registrerer videre at mange mener at organisasjoner som ForFinnmark og ForTroms bør forholde seg til stortingsvedtaket som er gjort – og innordne seg realitetene.

Vi tror vi skal ha toleranse for at folk engasjerer seg for det de tror på, både innenfor og utenfor fylkestingssalen. I en opplyst samtale må imidlertid de som engasjerer seg holde seg til saken og bestrebe seg på et respektfullt ordskifte.