Nå kommer den sure svie

– Hverdagen til politikerne de neste årene handle om kutt, skriver Altapostens politiske redaktør.

Illustrasjonsfoto.  Foto: Odd Magne Haugen / Tore Johansen

leder

Tirsdag skifter Alta kommune politisk ledelse. Ordfører Monica Nielsen fortsetter, men Senterpartiet kommer inn som et maktmessig nummer to-parti bak Ap. SV og KrF vil fortsatt ha sine roller i politisk ledelse, og ikke minst SV vil få en sentral rolle for å holde styr på pengene. Det er en jobb som Ole Steinar Østlyngen har hatt i fire år – og «finansminister» Østlyngen har levert overskudd hvert eneste år fram til i dag.

Alt tyder imidlertid på at hans siste år som «finansminister» ikke kan krones med overskudd på budsjettet. Rådmannen sier at det i beste fall ligger an til et nullregnskap etter at det våren 2019 ble levert en regnskapsrapport som tilsa at kommunen styrer mot rundt 20 millioner kroner i minus. Det er bare å applaudere jobben som er gjort for å unngå underskudd, ikke minst den som kommunens egne ansatte har gjort for å komme seg på jobb. Nedgangen i sykefravær har nærmest alene bidratt til at kommunen på 2019-regnskapet ikke kommer ut i minus.

Når Anita Håkegård Pedersen etter alle solemerker trår inn og blir ny «finansminister» får hun en tung bør på sine skuldre. Regjeringen la fram et statsbudsjett nylig med en klar innstramning. For Altas del mangler det rundt 14 millioner kroner i 2020, sammenlignet med overføringene i 2019. Det er ingen overraskelse at regjeringen gir Alta kommune negativ drahjelp, og innstramningen vi opplever i 2019 vil høyst sannsynlig også videreføres i 2020. Derfor må Alta kommunestyre selv gjøre jobben med å få en bærekraftig kommuneøkonomi.

Rådmann Bjørn-Atle Hansen er ikke en del av de som roper på mer penger fra Erna og Siv, men sier tvert om at Alta kommune har penger nok. De brukes på strukturer som koster for mye, og rådmannen vil ha en sentralisert skolestruktur der antall skoler reduseres betydelig og ingen nye bygges. Hans argument er at det per i dag er 500 ledige elevplasser i skolene i sentral-Alta.

Når det nye kommunestyret har satt seg og tatt jakkene av, forventer han at det kommer klare vedtak som oppfyller tidligere politiske vedtak om omstillingstiltak innen skole og barnehage. De skal frigjøre flere titalls millioner kroner. Mye av den omstillingen administrasjonen forventer innen skole, har politikerne sagt ja til innen helse og sosial. Her er strukturen basert på få enheter, i all hovedsak bygd rundt Alta omsorgssenter. Samtidig har helse- og sosialsektoren vedtatt omstillingstiltak for 60 millioner kroner, tiltak som vil utløse reaksjoner og støy når de de nå skal gjennomføres.

SV får finansministeren i den nye politiske ledelsen, men får også støyen rett i fanget. Det krever ryggrad av SV for å stå løpet ut, men de må ha nødvendig oppbakking fra både Ap, Senterpartiet og KrF. Altaposten tror at grunnlaget for en bærekraftig økonomi ligger i omstillingsprosjektet, at det gjennomføres slik at de økonomiske gevinstene kan hentes ut. Derfor bør budsjettutvalget egentlig omdøpes til omstillingsutvalget.

Det er her både SV og de tre andre posisjonspartiene havner i et økonomisk spagat. Alle har lovet velgerne at ingen skoler skal legges ned, og at ungdomstrinnene ved skolene i Rafsbotn, Tverrelvdalen og Talvik skal opprettholdes. Uten strukturgevinsten her, er det to alternativ; enten øke eiendomsskatten eller pålegge helse- og sosial de kuttene skolesektoren ikke innfrir. Ingen av alternativene synes å ha flertall i kommunestyret.

Så får vi se hvor mye som kan hentes inn ved å kutte den nye sentrumsskolen og den planlagte hallen ved Elvebakken skole. Det er investeringer for 500 millioner, noe som årlig vil belaste driftsbudsjettet med et sted rundt 30 millioner kroner. Noe må gjøres med skolene i Bossekop og Komsa, og det vil spise av investeringspotten på 500 millioner som er frigjort. Uansett vil hverdagen til politikerne de neste årene handle om kutt.