Sametinget gjennom 30 år

– Det er ikke nødvendigvis usunt å være omstridt, skriver Altaposten på lederplass.

Den kongelige tilstedeværelsen gir Sametinget den viktige følelsen av å bli sett og respektert.  Foto: Magne Kveseth

leder

Jubilanten Sametinget er et barn av den opprivende Altakampen. Det går derfor en sterk og tydelig link mellom de ulike jubileene som feires i disse dager, fra sultestreiken foran Stortinget til Sametinget som ble åpnet av Kong Olav ti år senere. 

Det er 40 år siden Altakampen for alvor eskalerte, med folkeaksjons fødsel i 1978, sultestreik utenfor Stortinget høsten 1979 – og påfølgende år med sivil ulydighet, politiaksjoner og knallharde fronter.  Sårene var dype etter striden, til og med innad i flere familier, men i asken har det en tendens til at «skuddene» vokser og finner nye veier. 

Opprettelsen av samerettsutvalget var starten på en rettighetskamp, oppreisning og synliggjøring. Fornorskningen hadde tæret på selvbildet og anerkjennelsen fra myndighetene og kongen er noe mange husker som et stort gjennombrudd, også symbolsk.

Det handler naturligvis om institusjonaliserte innrømmelser, men kanskje like viktig har det vært å få smake på respekt, verdighet og likebehandling. Samtidig har vi nok en vei å gå, senest representert med at en ung gutt i samekofte ble angrepet på åpen gate uten en rasjonell grunn. Det er underliggende strøminger som må tas på alvor.

Den første sametingspresidenten, Ole Henrik Magga, ruver i historien. Å høre anerkjennelsen fra kongen for 30 år siden må ha vært en stor seier, men også en inspirasjon til å jobbe videre for å etablere et rådgivende organ, basert på sameloven og demokrati. Sametinget har siden vært omstridt, det samme har Finnmarkseiendommen og Finnmarkskommisjonen – og det trenger ikke nødvendigvis være usunt. Det er et ungt, nasjonalt parlament som trenger meningsbrytning for å finne sin form. 

50-årsjubilanten Altaposten har i 2019 viet kampen og striden stor oppmerksomhet gjennom en omfattende artikkelserie i år, simpelthen fordi det som skjedde i avisas barndomsår fikk ekstremt store ringvirkninger, både for synet på miljøkamp, elvas ve og vel og den samerettslig oppvåkning.

Saken har gått som en rød tråd gjennom avisas historie, fra en heftig kamp mot neddemmingen av Maze tidlig på 70-tallet, til den vitaliseringen av samisk kultur som skjer lokalt, med samarbeidsavtale mellom kommune og Sametinget, samt åpningen av den første kommunale samiske barnehagen forleden. Det er god grunn til å jubilere med løftet blikk.