– En protest fra Alta-velgerne

– Dette krever politikere som evner å finne kompromisser, skriver Altaposten på lederplass.

STEMTE PÅ KOMSA: Sten Yngve Abrahamsen gjorde borgerplikten sin på Komsa skole, her under oppsyn fra Kjell Åge Bull, Frank Walsetn og Trond Einar Persen.  Foto: Rolf Edmund Lund

leder

Alta-samfunnet våknet opp etter valgnatten til et politisk landskap som ikke er enkelt å tolke, og gir få klare styringssignal fra velgerne for de neste fire år. Fortsatt vil den politiske styringen måtte bære preg av små marginer i debatter og avstemninger.

Noe kan vi lese ut av valgresultatet, er en kraftig mistillit til flertallet i kommunestyret som vedtok en skolestruktur, som oppfattes som et steg vekk fra nærskolestrukturen, som et flertall av partier gikk til valg på i 2015. Velgernes protest har i dag medført at politisk og administrativ ledelse i Alta kommune har lagt skolesaken på is, og gitt et klart signal om Nordlysbyen skole ikke blir bygd som planlagt.

Altaposten kan ikke minnes at noe lignende har skjedd tidligere; at en konkret utbygging hvor planleggingen har vært igangsatt, et prosjekt vedtatt av kommunestyret, blir stoppet av velgerne. Det er mulig å diskutere om dette er en bra ting for lokaldemokratiet og konsekvensene det vil ha når vedtak i neste omgang gjøres om. Samtidig ble valget velgernes eneste mulighet til å fortelle politikerne at de i denne saken hadde kommet på kollisjonskurs med velgerne. Velgernes protest bør avstedkomme en selvransakelse i flere partier, om hvordan de har tatt innbyggerne med på råd, og evnen til å lytte.

Lokalvalget har hatt en del landstrender som også har gjort seg gjeldende i vår del av Finnmark. Velgerne er lei av reformer som rammer distriktene, enten det gjelder politireform, nedlegging av skattekontor, passutskriving, eller reduksjons av trafikkstasjoner. Folk i Alta forstår ikke at styrende parti ikke er villig til å foreta risiko- og sårbarhetsanalyser for fødetilbud og akuttilbud for fylkets mest folkerike region, og samtidig presse gjennom en sykehusbygging i nabobyen som har Alta-regionen som pasientgrunnlag. I denne sammenheng er det også en oppgitthet overfor lokale politikere som ikke makter å presse sine sentrale til å stå opp for 25.000 mennesker i Alta-regionen.

For Finnmark er det ingen tvil om at tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark har gitt utslag både på valgdeltakelse og endring i partivalg. I vår del av Finnmark i langt mindre grad enn i Øst-Finnmark. Dette ser vi også gjennom at Senterpartiet har en lavere oppslutning i Alta enn i resten av Troms og Finnmark. Her har andre saker betydd mer, også hjertesaken til Senterpartiet om å motvirke en sentralisering i lokalsamfunnet.

I valgresultatet i Alta finner vi klare tegn på at velgerne i nærområdene har gått til parti som oppriktig forsvarer nærskolen, nærbarnehagen og vil legge til rette for boligbygging som på sikt sikrer nyrekruttering og opprettholdelse av tilbud.

Resultatet av protesten er et kommunestyre mer fragmentert og uten klare styringsalternativ. Det krever politikere som evner å finne kompromisser og samarbeide til det beste for Alta-samfunnet.