– Vi må ikke stupe krenket ned i skyttergrava

– Det er vanskelig å skjønne at noen blir fornærmet av dette, skrier Altaposten på lederplass.

Partileder Jonas Gahr Støre (Ap) og statsminister Erna Solberg (H) møttes til debatt mandag.  Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

leder

Det finnes mange grunner til å møte påstander om Finnmark og finnmarkinger med klare og tydelige motstemmer, senest da Nettavisens redaktør gikk seg vill i egne fordommer om oss «nordboere». At vi har en statsminister som er bekymret for nivået på våre videregående skoler, bør derimot ikke få oss til å stupe krenket ned i skyttergrava. Det gir snarere gratispoeng til de som ønsker å drysse sine fordommer over fylket.

Etter en debatt med Jonas Gahr Støre blir statsminister Erna Solberg beskyldt for å være nedlatende og arrogant. Ifølge NRK fyrte hun av følgende nedsettende kraftsalve: – Kunnskap og kompetanse er viktig, og en av grunnene til at tvangssammenslåing av Troms og Finnmark var riktig. For Finnmark har relativt dårlige resultater på sine videregående skoler. De har altså ikke vist at de klarer å gi den ballasten til barn og unge.

At en statsminister fra Høyre argumenterer for sammenslåing for å få mer robuste fagmiljøer, bør ikke overraske noen. Finnmark har ikke bare relativt dårlige resultater på videregående skoler, vi er og har vært jumbo i lang tid. Det er for dårlig – og da må vi tåle å høre at vi ikke har gitt unge god nok ballast for arbeidsliv og videre utdanning

Det er vanskelig å skjønne at dette skal oppleves som en fornærmelse for ansatte, lærere eller elever. Snarere er det en strukturell kritikk som krever at både politikere og fagmiljø bretter opp ermene for å innhente forspranget. Det har heldigvis skjedd. Finnmark har tatt problemstillingen med både  karakterer og drop-outs på større alvor. Vi har nærmet oss snittet her til lands, men må definitivt jobbe knallhardt for å styrke nivået og sørge for at ungdommen gjennomfører skolen på normert tid.

Slike nyanser er det vanskelig å fange opp i opphetede politiske debatter, spesielt når årsaken garantert er sammensatt.  Vi må imidlertid ikke komme dit at vi krenkes av at utfordringer i Finnmark blir debattert nasjonalt og at statsministeren i realiteten er bekymret over resultater i skoleverket, uavhengig av forklaring. Vi tipper at regjeringspartiet er de første til å glede seg over en bedring – og til og med er tilbøyelig til å dele æren med Finnmark fylkeskommune. Ikke minst i valgkampen.

Etter vår mening har finnmarkspolitikerne i årevis bagatellisert situasjonen i videregående skole og gjort fint lite for å endre en struktur som i realiteten fungerer som distriktspolitikk. Ikke skolepolitikk. Utredningene som påviste svakhetene, samler støv i skuffer eller ble makulert ved første og beste anledning. Det kan sikkert oppleves som krenkende i de rette politiske miljøene, men driften av det videregående tilbudet har ikke vært på elevenes premisser, så er vi overbevist om at lærerne og skolene gjør sitt ytterste i det daglige for at elevene skal få med seg god nok ballast.