– Det må gå flere tog

– Det bør være i nasjonale interesser å se nordover, skriver Altapostens redaktør.

illustrasjonsfoto  Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

leder

Det er en naturlig med en langsiktig målsetting om å forlenge Nord-Norgebanen fra Fauske til Tromsø, men det betyr slett ikke at moderlandet er «sveiset» sammen, slik noen synes å tro. Det mangler nokså mange mil med toglinjer før hele landet er med i det gode selskap – og da må man faktisk tro på egne planer for nordområdene.

Blant mange bekreftelser på at nordområdesatsingen først og fremst blir fagre formuleringer, er debatten om infrastruktur nordover i landet. I det øyeblikk man ser at veier, tunneler og broer i nord skal finansieres, lager man gjerne et karrikert regnestykke per hode for å gjøre det lattervekkende. Hvis man da i det hele tatt gidder å omtale det.

For noen år siden var det ille at man skulle prioritere Tana bru for noen tusen mennesker rundt elva, som om dette var et lokalt prosjekt og ikke en avgjørende ferdselsåre for kommunikasjon mellom øst og vest. Når det nå bygges ny tunnel gjennom Skarvberget, eller da Fatima ble realisert, var det greit for helhetsbildet å huske at klippen på «toppen» av Norge trekker flere hundre tusen turister til landet. Litt av sjarmen er at de samme turistene gjester andre steder også.

Visjonen om å bygge lyntog mellom storbyene sør i landet ble tatt på stort alvor og «brobyggingen» på Vestlandet blir møtt med forståelse. Å forlenge jernbanen fra Fauske er imidletid luksus på nivå med konkurranse om å bygge det høyeste hotellet i Dubai. Glemt er det at resten av verden mener at jernbane er miljømessig framtidsrettet, kanskje spesielt i lys av at andre planer som sirkulerer, der det heter at tonnasje skal flyttes fra veier til jernbane.

113 milliarder kroner er definitivt mange penger å bruke på ferden mot Tromsø, og vi bør ikke spille offer når vi skal diskutere prioriteringer og innholdet i rapporten som er laget. Prioritering er en del av realpolitikken og vi må ikke kaste oss ned i skyttergravene fordi det finnes debattanter som mener Nord-Norge er en økonomisk blindtarm. Vi bør argumentere med at det er i nasjonale interesser å forvalte fiskeressurser, havbruk, bergverk og energi i hele landet, samtidig som det etter hvert har vist seg at turistene liker mer enn monolitten og sinnataggen. Og vi må naturligvis ha for oss at dette er en langsiktig satsing.

I tillegg håper vi at ikke Tromsø-miljøet bruker 100 prosent av kreftene på at jernbanen skal til Tromsø. Byen kan nemlig bli et hovedsenter for både Troms og Finnmark, og da er det verdt å løfte på luggen og huske på behovene i resten av regionen. Det finnes helt klare planer for jernbane fra Rovaniemi til Kirkenes – og andre nøkkelpunkter som har vært fremme i diskusjonen, er Alta og Skibotn.

I tillegg gjentar vi at nordområdene ble utpekt til arena for ektremt viktig satsing for nasjonen, gjennom både en, to og tre rapporter. Det betyr at man må se på mulighetene i nord, ikke behandle det som et reservat.