– Potensialet er det ingen som tviler på, selv om det er aldri så langt ute i fjorden

Redaktør Rolf Edmund Lund om lokale perler og severdigheter.

GRØNT: Store Bekkarfjord og Seiland er uten tvil vakker og ikke minst frodig.   Foto: Ingunn Ims Vistnes

leder

Det er alltid en fare for at vi subjektivt hyper opp lokale perler og severdigheter. Da er det alle tiders å få en bekreftelse utenfra, som at Seiland er den mest praktfulle nasjonalparken her til lands.

Det er Gjermund Nordskar som i NRK-programmet Opptur, på uhøytidlig vis, rangerer nasjonalparken som nummer 1 i Norge. Det gjør han etter å ha saumfart alle nasjonalparkene her til lands, inkludert Stabbursdalen som han plasserer på 3. plass.

Han er ikke den eneste som har blitt bergtatt av øya vi deler brodelig med Hammerfest og Kvalsund. De som bor eller har bodd i området kjenner til den unike frodigheten og særegne naturen, for ikke å snakke om reindriftsutøverne eller sauebøndene som har fått smellfeite dyr tilbake fra sommerbeite.

Fotolærer Per Arne Askeland fanget også magien i sin flotte bok om Seiland, der han videreformidlet øyas mangfold og særegenhet, fra irrgrønne daler som speiles i havet til isbreene og utsiktspunkter som tar pusten fra de fleste. Hvert år tar han med folkehøgskoleelever på fotosafari hit ut, med god grunn. Det er et minne for livet.

Stig Erland Hansen skjønte det bedre enn de fleste da han etablerte Seiland House ute i periferien, basert på bygningsmassen fra skoledagene. Potensialet er det ingen som tviler på, selv om det er aldri så langt ute i fjorden. Nytt fergeleie åpner nye muligheter for turisme, noe eksempelvis Lise Ottem i Altaturer og Vegard Uglebakken i Nord ekspedisjon har skjønt for lenge siden.

Det finnes imidlertid en viktig balansegang, mellom Seilands magi og graden av masseturisme som kanskje hadde redusert opplevelsen til Nordskar og andre entusiaster. Det gjelder for mange ettertraktede naturperler.

Det er derfor betryggende at vi har et styre og en nasjonalparkforvalter som vektlegger miljømessig bærekraft for Seiland og som balanserer disse hensynene på en sober måte. Skjønnsmessig fleksibilitet gjør at flere vil kunne oppleve den naturskjønne øya, samtidig som man er hard i klypa hvis det blir spor av usunn aktivitet eller en strøm av lykkejegere som driver med privat mineraljakt i området.