– Det blir tvang eller seigpining

– Oljer norsk økonomi, men ikke kommunene som yter viktige tjenester, skriver Altaposten på lederplass.

Illustrasjonsbilde  Foto: Montasje

leder

Regjeringen gir full gass i bruken av oljepenger, men bråbremser i kommunal sektor. Det er kanskje den mest effektive måten å framtvinge nye sammenslåinger på, en agenda som er overtydelig når statsråd Monica Mæland entrer podiet. Det er behov for omstilling, men er seigpining rette måten å gjøre det på?

Norsk økonomi dynkes med oljepenger i revidert nasjonalbudsjett. Nærmere 240 milliarder hentes ut etter «vårslippet», men den ekspansive pengebruken blir ikke like synlig der folk bor. I kommunene, der mange av de aller viktigste oppgavene skal løses. Frie inntekter skrumper inn og veksten ligger under en halv prosent. Vårt tips er at distriktsrådmenn som Bjørn-Atle Hansen, Kent Valio og Frank Brækken vil lete forgjeves etter lettvinte løsninger når budsjettprosessen for 2020 skal loses i havn.  Alta kommunes spareprosess er riktignok tilpasset en nødvendig omstilling på 80 millioner kroner, men det hele skal landes demokratisk og politikerne er under kraftig press på grunn av mange behov og store investeringer, blant annet til ny sentrumsskole og omsorgssenter.

Enda tøffere er det i de små nabokommunene, blant annet i Kautokeino der de akkurat har sendt Robek-spøkelset på dør. I Loppa ble de til en viss grad berget av Havbruksfondet, men det er som kjent ikke pengegaver som kommer årlig. Her viste tilsynet at det er krevende å holde nivået oppe uten kontinuerlig jobbing og fokus på rekruttering. Det paradoksale er at nasjonen på ingen måter gjenomlever noen form for krise, mens mange av kommunene sliter med å innfri på viktige tjenester som pleie, omsorg og barnevern. Det ble blant annet slått fast av Fylkesmannen i Finnmark og Troms tidligere i vinter – og det finnes ingen trøst i at det reviderte budsjettet gir enda mer smalhans i det regionalpolitiske leddet.

Kommunal- og moderniseringsministeren har vist seg å være ganske så tunghørt for kravene fra kommuner og fylkeskommuner – og er ikke snauere enn at hun maner til økt effektivitet og bedre kvalitet i tjenestene.

Det er som å be lokalpolitikerne koble turboen på, uten at drivstofftanken får en eneste milliliter påfyll. I virkeligheten er utmagrete kommuner selve oppskriften på  hvordan du bringer dem ned i kne, der dårligere kvalitet og lovbrudd er uunngåelig.

Oppskriften på hvordan denne floken skal løses, kom fra Mæland på sedvanlig usminket vis. Kommuner med under 5.000 innbyggere må slås sammen. Sist denne utfordringen ble servert for finnmarkskommunene, var det bare Hammerfest og Kvalsund som lot seg sjarmere. Hvis dette skal la seg gjøre, blir det seigpining eller tvang. 

Seigpining betyr bare en ting i kommunal sektor, det rammer menneskene som bor der. Det kan være de som har omsorgsbehov, men det kan også ramme muligheten til å gi det skoleløftet politikerne snakker ustanselig om.