– Skal Alta være et vekstsenter?

– Vi må forvente et sug fra Tromsø, skriver Altapostens redaktør.

VEKST: – Alta-politikerne må ta en debatt på hvilken rolle de ønsker å ha.  Foto: Rolf Edmund Lund

leder

Alta har hatt formidabel vekst de siste tiårene og har på den måten også fungert som en brems for fraflytting fra Finnmark, blant annet på grunn av et spennende og mangfoldig arbeidsliv. Vi har på mange måter perfekte forutsetninger for å være et vekstsenter, men tegn i tiden gjør det naturlig å spørre om dette er en rolle vi virkelig vil ha?

I 2018 var økningen i folketallet på sparsomme 0,15 prosent, en netto økning på 30 innbyggere. Det minner mer om stagnasjon enn vekst. Vi har kanskje tatt som en selvfølge at fødselstallene skal vokse inn i himmelen. Sånn er det ikke, heller ikke andre steder i kongeriket. I kombinasjon med lavere innvandring og netto utflytting, har ikke Alta klart å bidra til at folketallet i Finnmark øker eller holder seg. Det er en utfordring vi tar med oss inn i en ny og større region, der konkurranse om folk, kompetanse og arbeidstakere blir spisset ytterligere.

Posisjonspartiet Miljøpartiet de grønne har vært helt ærlige på at vekstfilosofien ikke nødvendigvis er veien videre. Som vippeparti kan de naturligvis farge politikken mer grønn, men vi er ikke overbevist om at stagnasjon og reversering er toneangivende melodi for kommunestyret i Alta som sådan. Det bare ser sånn ut. Der Alta tidligere har vært svært offensiv og handlingsrettet, er det sneglefart som gjelder i forhold til vekstimpulser som trafikale løsninger, boligtomter, næringstomter og avgjørende beslutninger knyttet til skolestruktur.

Akkurat nå ligger snubletrådene på rekke og rad – og vi frykter at dette vil innhente Alta i løpet av de neste årene. Det betyr ikke at det står andre steder i Finnmark klare til å overta rollen, men at vi må forholde oss til et ny og forsterket sug fra Tromsø, selv om de også der sliter med å ta sine veivalg, bokstavlig talt.

Blant tegn i tiden som bør nevnes:

– Alta-politikerne må selv ta ansvar for at de gjennom mange år med sparsom handlekraft ikke har klart å forløse infrastruktur som skaper vekst. Det har snarere vært stillstand, der ingen parti har tatt belastningen med upopulære avgjørelser, spesielt ikke i disse valgtider.

– Antall boligtomter har vært for lavt i forhold til etterspørselen, noe som gjør at vi har høyest prisstigning i nord og har gjort det vanskelig for både egne ungdommer og tilflyttere. Det preger også leiemarkedet, selv om planene er mange.

– Det kan se ut som om vi står overfor en usunn maktkamp mellom byråkrati og demokrati, der politikerne virker en smule bondefanget. Fylkesmannen i Troms og Finnmark varsler nå en rekke innsigelser på politikernes forslag til arealplan. Denne kan gi bom stopp for flere viktige satsinger, som Skoddevarre boligområde. Vi registrerer at silkehanskene skal av i det politiske Alta, men det er mektige motkrefter i spill. Selv i egen administrasjon, der frustrasjonen har vært åpenbar.

– Alta næringsforening har også gjentatte ganger uttrykt stor frustrasjon over manglende politisk handlekraft i Alta – og det gjør de neppe i et vakuum, uten å ha tuftet saken i eksempelvis anleggs- og byggebransjen.

– Det siste tiåret har Alta-politikerne balet med skolestruktur, som betyr en hel del for folk. Det pågår omkamper om løsningen i vest og sentrum, med den konsekvens at situasjonen er på vent i øst. Forutsigbarheten er toalt fraværende.

– Alta har stor knapphet på næringsarealer.

– Havbruksnæringen i Alta genererer milliarder, men her opplever de nå at Alta kommune vurderer å krever teknologi som ikke er tilgjengelig per i dag. Det betyr at utviklingsmulighetene sperres lokalt.

Det er naturligvis en ærlig sak å bremse veksten i en ekspansiv verden med miljøutfordringer, men akkurat nå tror vi det skyldes et kaotisk forhold til hva man egentlig vil i Alta. Det er for eksempel behov for en tverrpolitisk debatt om det er ønskelig å være et vekstsenter.