De som bretter opp ermene

– Framfor alt trengs det holdningsendring, skriver Altaposten.

Illustrasjonsbilde  Foto: Arkiv

leder

Når snøen smelter og trekker seg tilbake, kan man bli temmelig oppgitt over rotet som åpenbarer seg i vårlige Alta. Midt i oppgittheten og irritasjonen, er det noen som bare bretter opp ermene. Som Tonje og Ellen som mobiliserte og «fisket» opp 33 sekker med søppel i Bukta, inkludert plasten som ikke forsvinner av seg selv.

Rundt om i landet har det blitt arrangert 1350 ryddeaksjoner i Norge, en strandryddeaksjon som mobiliserte rundt 40.000 frivillige. De foreløpige tallene tilsier at 46 tonn ble tatt opp, et betydelig kvantum etter en velorganisert aksjon. I tillegg er det mange små og store som plukker opp søppel på sin vei, helt på egen initiativ.

Som  Tonje Solli Nilsen og Ellen Helander, som i front for sine medhjelpere gikk løs på fjæra ved Europris i går, der det har en tendens til å hope seg opp etter en lang vinter med pålandsvind og stort tilsig av søppel. Dette er nok ikke stranda med mest utfart, kanskje en av grunnene til at den ofte glemmes. Desto større grunn til at noen faktisk tar tak i situasjonen, i et område midt i byen, der også cruiseanløpene og trafikken generelt har tatt seg opp. I tillegg er det selvfølgelig forbilledlig at mange tok affære andre steder, som i Tollevika, Kåfjord og ikke minst Lathari.

Det er lett å overmannes av en følelse av at ikke oppryddingen monner, når problemet er så overveldende. Ikke bare for en nasjon med usedvanlig lang kystlinje, men også globalt. Ikke minst i Asia. Vi heier på dem som bryr seg og tar denne type initiativ, selv om det kommer nye berg med søppel sjøveis. Det er en av grunnene til at man i enda større grad enn i dag, bør bruke ressurser på opprydding. Ikke bare gjennom frivilligheten, men profesjonelt gjennom aktører som spesialiserer seg på å fjerne plast og annen søppel.

Framfor alt trengs den en holdningsendring, over landegrensene og uten at det må skylles en hval på land med plast i magen først. Det trengs en internasjonal mobilisering. Søpla fra sjøen er ingen lokal «leveranse», men handler om et jevnt sig av søppel fra havområdene. Det betyr at søpla fraktes over lange avstander, fra andre land. Det finnes sikkert finnes et potensial for å begrense «utslippene» fra skipstrafikken.

Det handler  samtidig om hver og en av oss, noe også funnene på stranda er en sterk indikasjon på. Rapportene fra Bukta viser at det også kommer fra hverdagslige aktiviteter, fra byggeaktivitet og fra ting som bare kastes uten konsekvenstenkning. Der må vi starte med oss selv og de holdningene vi utviser overfor våre omgivelser, for ikke å snakke om barna. Vi synes samtidig der er lovende at butikkjedene signaliserer klart og tydelig at de vil justere sine produkter, men det må som regel en lovendring til. Så politisk handlekraft er også en del av bildet.