Kravene vi ikke bør fire på

– Må ikke havne i skyttergravene, mener Altapostens redaktør.

Illustrasjonsbilde  Foto: NTB Scanpix

leder

Mandag klokken 12 blir den viktige sykestueplassen på Øksfjord helsesenter gjenåpnet. Det skyldes at avvikene lukkes og at de ansatte etter tilsyn og gjennomgang av rutiner har klart å finne gode løsninger.  Det fortjener applaus.

For Loppa kommune og helseansatte har det vært en hektisk og krevende tid etter at Fylkesmannen i Aust- og  Vest-Agder fikk tilsynsoppgaven i nord – og dernest kunne komme med klare råd og forslag. Alt i beste mening. Enten det er bedrifter eller offentlige etater som får tilsyn, er det viktig å pleie åpenhet i forhold til den kvaliteten man forvalter og dernest iverksette tiltak for å bli bedre.

Tilsyn og erkjennelser av feil og mangler er gjerne det som skal til for å ta et steg videre, i dette tilfellet for en tryggere hverdag for pasienter og helsepersonell, et finstemt samspill for å skape en godt og likeverdig tilbud i små kommuner. Det er nemlig krevende å drive med helsetilbud, på den kanskje viktigste arbeidsplassen som finnes.

Alt fra rekruttering av fagpersoner til tett oppfølging av pasienter i krevende finnmarksgeografi, gjør at det finnes mange hvite engler som virkelig ofrer seg for pasientene sine. Hver eneste dag. Det må vi ikke glemme midt opp i denne gjennomgangen, som først og fremst skal spore strukturelle mangler. Ikke korsfeste den enkelte for å gjøre sitt aller ytterste, i et sårbart system.

Vi tror kommuneoverlege Olav Gunnar Ballo har rett i at det nok finnes flere kommuner som hadde trengt en slik gjennomgang – og da må det ikke være slik at man havner i skyttergravene. Det envinnelige omdømmekampen har en tendens til å skygge for den virkeligheten vi må håndtere, enten kommunene er små eller store. I den grad man lukker øynene for utfordringene som faktisk er der, vil man gå på akkord med de viktige tjenestene.

Det er samtidig et klart signal om at gode helsetjenester ikke kommer av seg selv, men handler om langsiktig og kontinuerlig kvalitetsarbeid, uten at det nødvendigvis venter applaus for innsatsen når dagen er omme. Selv om vi kanskje har en tendens til å glemme det, er det i det daglige møtet med pasienter i kommunehelsetjenesten den aller viktigste jobben gjøres. Det er gjerne der de første diagnosene stilles og det er gjerne der forebygging finner sted.

For de av oss som da blir akutt syke, er forventningene av vi har optimal ambulanseberedskap og et drillet korps av spesialister på plass. Det er dette samspillet som må fungere – og vi trenger alle faglig oppfrisking og gjennomgang av rutiner for å være topp trimmet. Både når det kreves i det daglige og når alvoret uventet møter oss.