Alta-samfunnet i sjakk matt 

– Det er et tøft valg, men mest kostbart er det å sitte stille, skriver Altapostens politiske redaktør.

  Foto: Arkiv

leder

Alta-politikerne har et stort ansvar for å finne veien ut av «dødvannet», uansett hva de måtte velge av planmessige grep. Akkurat nå er Altas vekstimpulser lammet av åtte år med mangelende handlekraft. Med økte trafikktall er vekstsenteret iferd med å manøvrere seg inn i sjakk matt.

Rulleringen av arealplanen burde vært anledningen for å ta grep fra posisjonen. God arealplanlegging og tydelige politiske grep har vært avgjørende for at Alta siden 1960-tallet har hatt jevn og forutsigbar vekst. Selv da konjunkturpilene pekte bratt nedover i Norge på 80-tallet, klarte Altas politikere med sin motkonjunkturpolitikk å opprettholde veksten. I dag kan det se ut til at politikerne både i opposisjon og posisjon er i villrede. På begge sider av frontlinjen har de hatt muligheten.

For første gang siden 1960-tallet er troen på vekst og utvikling byttet ut med usikkerhet og delvis resignasjon. En av Alta kommunes viktigste vekstimpulser på slutten av 1970 og videre ut på 1980- og 1990-tallet var en kommunal satsing på store boligområder i randsonen av Alta tettsted. Tilgangen på eneboligtomter var høyere enn etterspørselen, og tilgjengeligheten svær stor gjennom svært lave tomtekostnader. Tomteprisene var lave, og Alta Boligbyggelag hadde en sterk sosial profil med boenheter som appellerte til førstengangsetablererne. Felt som Apanes, Tollevika, Kaiskuru, Gakori, Aronnes med flere skapte aktivitet og bolyst.

For å sikre vekst må vi ikke bare tilrettelegge for at Alta oppvoksende generasjon kan få sin egen bolig, men må også stimulere lokalt næringsliv til utvikling. Det er mer enn bekymringsfullt når Alta ikke har eneste ledig industritomt innenfor bygrensene, og at utviklingen av nye industriområder på Altahøyden og Skillemo i beste fall vil være innflyttingsklare om noen år. Politikerne har gjemt hodet i sanden. De har nektet å se at arealplanen som ble vedtatt i 2011 har blitt et styringsverktøy som ikke kunne brukes. For uansett hva vi mener om nødvendigheten av den mye omtalte avlastngsveien som ble stoppet av det borgerlige styret i Alta mellom 2011 og 2015, så er det et faktum at den har vært grunnlaget for både planleggingen av industri/næringsareal og boligareal.

Altaposten kunne fredag presentere ÅDT – gjennomsnittlige årsdøgntall for kjøretøy målt ulike steder i Alta. Tallene må gi grunn til politisk ettertanke. Tallene viser at E6 allerede er sterkt presset, og vil få en økning i trafikkmengde fra E45 og Skillemo industrifelt inn på E6 i Bossekop på mellom 50 og 70 prosent. Skillemo industriområde er godkjent av veimyndighetene under tvil, men det er realistisk, nærmest garantert at vegvesenet vil stoppe Skoddevarre boligfelt som skal gi vestsiden av Alta utvikling. For i gjeldende arealplan har politikerne enstemmig sagt at realisering av avlastningsveien er en forutseting for Skoddevarre-feltet.


Øker trafikken 100% ut på E6

Skillemo Industriområde vil alene pumpe ut 6.000 kjøretøy per døgn på E6.

 

Velgerne i Alta trenger politikere som forholder seg til virkeligheten. Ikke til vage løfter som daværende samferdselsminister Ketil Solvik Olsen (Frp) kom med i 2014 overfor Altaposten da han og Frp skulle sørge for at Staten skulle betale for ny E6/avlastningsvei, muligens inspirert av at man slapp unna bompenger på E6. Løftene viste seg å være en velgerbløff. Det samme fra Frp, Høyre og Venstre lokalt, om at de skulle sørge for at første parsell ble bygget, og det uten bompenger. De siste tre og et halvt årene har et nytt regime sittet på gjerdet.

Velgerne fortjener et svar. Vil man skrote dagens arealplan, er det en ærlig sak med konsekvenser. Nei til bompenger er i realiteten nei til nye E6. Det vil gi konsekvenser for vekst og utvikling. Et ja til en ny Altapakke vil gi mulighet for realisering av boligområder og arbeidsplasser gjennom næringsareal, men med en kostnad per familie på anslagsvis 20.000 til 25.000 kroner årlig. Det er et tøft valg, men mest kostbart er det å sitte stille.