Omkamp på omkampen

– Skolesaken er i ferd med å bli The Neverending Story, skriver Altapostens redaktør.

Illustrasjonsbilde fra Bossekop skole, der den nye storskolen er vedtatt bygd.  Foto: Kai Erik Bull, NRK

leder

Debatten om storskole og struktur er i ferd med å bli «The Neverending Story», kanskje fordi dette er regnestykket som aldri går opp, uten at alle er villige til å sette to streker under svaret.

Det er derfor vi har politikere, de som skal og bør løfte saken opp fra geografisk navlebeskuelse og sørge for at prosessen, faglige råd, prinsipielle avveininger, økonomisk bærekraft, trafikale hensyn og demografi blir avgjørende for valgene som blir tatt.

I stedet har vi fått en føljetong, en ørkenvandring som har skapt permanent usikkerhet blant elever, lærere, foreldre og nærmiljøene. Resultatet er at en ny og moderne sentrumsskole er satt på vent – og at den gordiske knuten i øst   skyves ut i tid. Vi tror ikke denne mangelen på handlekraft er sunn for Alta og innbyggerne.

I et helt tiår har nemlig diskusjonenen om skolestruktur, storskole og nærskoleprinsippet skapt sinne og frustrasjon. Det er vel strengt tatt ikke en eneste skole som har vært uberørt av de skolepolitiske vindkastene som har hjemsøkt Alta-samfunnet. Det har berørt elever, lærere, foreldre og nærmiljøene.

– Vi kan derfor nok en gang belage oss på en valgkamp i skolepolitiske skyttergraver, der det blir omkamp på omkampen. I debatten og i siste kommunestyremøte fikk vi en demonstrasjon på at motivasjonen for omkampen også spriker som en staur.

– Venstre og Senterpartiet ser muligheten for å reversere hele storskolen og drømmer om å bevare nærskoleprinsippet. Det betyr nærmere 20 skoler og en kø av oppussingsobjekter. Det store spørsmålet er om et Alta i omstilling kan håndtere stillstanden, både i forhold til kostnader og drift. I stedet er det kanskje helse- og omsorgsbudsjettet som får dilemmaene i fanget.

– Høyre vil ha storskole, men den vil de bygge på Komsa. En ren geografisk omkamp.

– Frp hadde et ønske om å beholde de to skolene, men var krystallklare i høst på at de ikke ønsket reversering eller omkamp.

I siste kommunestyre var det Komsa FAUs krav om en høringsrunde som var tema, men vi tolker holdningene dithen, at denne saken nok en gang blir «mat» for partier i valgmodus. Posisjonspartiene står riktig nok for sitt veivalg om å satse på Bossekop, men kan verken diktere valgkampen eller valgresultat. Derfor vil det politiske miljø måtte stå «skolerett» på valgdagen, nok en gang.

Foreldre som kjemper for en god skolehverdag for barna sine er blant de mest forståelige og sympatiske trekkene med lokaldemokratiet, men på ett eller annet tidspunkt må man forsone seg med politiske vedtak. De mange omkampene er utmattende på absolutt alle. Samtidig er det få saker som har blitt så til de grader gjennomlyst av eksperter og konsulenter. Bunken med kommunale og eksterne utredninger begynner å ruve.

I neste omgang må floken på østsiden av Alta løses, ikke minst brakketilværelsen i Saga der veksten har vært formidabel. Noe sier oss at den omforente fasiten også vil mangle her.