– Den beste investeringen

Illustrasjonsbilde.  Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

leder

Det toneangivende politiske miljø i Troms leter etter en modell for å unngå at fylkeskommunens aksjepost på 60 prosent i Troms Kraft havner i hendene på det nye fylket. Det er sikkert forståelig, men vi tror en samlende satsing i den nye regionen hadde vært et godt signal.

Hvis vi ser bort fra kriseårene for Troms Kraft, har både fylkeskommunen og minoritetseier Tromsø kommune med sine 40 prosent hentet ut bedøvende mange millioner i utbytte fra kraftselskapet. Det er disse pengene man ikke vil skusle bort på finnmarkingene, som vel strengt tatt ikke har applaudert verken forlovelse eller ekteskap. Da kan det være fristende med særeie for å unngå at en ubergnelig partner setter verdiene i spill.

Vi mener Troms fylkeskommunen burde tatt med seg eierposten inn i fellesskapet og signalisert sterkt at de vil bygge en robust region, slik både SV og Rødt har vært inne på. I stedet for fragmenterte løsninger, hadde man da sikret langt større handlingsrom for den nye utviklerrollen i regionen. Vi tror det er den beste investeringen for alle.

Skepsisen til brudgommen må likevel være mulig å begripe. I Finnmark skuslet man egenhendig vekk arvesølvet i form av salg av Finnmark energiverk og FFR i sin tid, samtidig som man altså gjorde et forpint forsøk på å oppta et par milliarder kroner i lån på tampen av 2018. Det er like tillitsvekkende som partnere som synes det er en god ide å trekke med seg forbrukslån inn i ekteskapet. Det som imidlertid gjør Finnmark verdt å satse på, er potensialet for vekst og utvikling i en hel rekke næringer, unike råstoffer i en spennende region. Det krever imidlertid større muskler.

Ap har ment at det er risiko beheftet ved at sammenslåingen kan bli reversert, men her må det være mulig å gardere seg avtalemessig og fastslå at eierskapet forutsetter en felles region. Partiet påpekte også nylig i et leserinnlegg at «det er avgjort at avkastningen fra Finnmarkseiendommen (Fefo) blir forbeholdt i det tidligere Finnmark også i fremtiden.

Vi tror det er viktig at man i Troms anerkjenne bakteppet for Finnmarksloven og opprettelsen av Finnmarkseiendommen (Fefo). Det er et selvstendig rettssubjekt basert på en forhistorie, som også gjør at etablerte rettigheter undersøkes i en sædeles langsiktig prosess av Finnmarkskommisjonen, i tillegg til at det er opprettet en særdomsstol. Utmarksdomstolen trår i kraft ved uenighet, nettopp for å sikre en solid gjennomgang. Fylkeskommunens oppgave er å utnevne tre styremedlemmer.

I den grad det handler om penger, er det ikke utdelt en krone i utbytte til fylkeskommunen. I stedet har man forsøkt å holde prisnivået nede på jakt og fiske på Finnmarkseiendommen – og påta seg en utviklerrolle, i tillegg til at man altså har et ansvar for at knappe ressurser møtes med tiltak. Vi tror ikke det er spesielt gangbart å sammenligne fylkeskommunens rolle med forvaltningen av utbytte fra Troms Kraft.

Rent umiddelbart må sammenslåingen møtes med tekniske endringer for Fefo, så kan det tenkes at det på sikt finnes fornuftige lovendringer som gjør et nytt fylke mer homogent.