– Senterpartiet vil sannsynligvis stjele stemmer i hopetall

– Sp-strategien er effektiv; si nei til forandring, skriver Altaposten på lederplass.

NEI-PARTIET: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum leder sannsynligviis partiet inn i en hyggelig valgkamp.  Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix.

leder

I skyggen av maktkampen til Arbeiderpartiet i Finnmark, har Senterpartiet i nord snekret både slagplan og navnelista til fylkestingsvalget. Strategien er like enkel som den er effektiv: – Nei til forandringer!

Stortingsvalget ga naturligvis mersmak. Partiet som normalt ville brukt energien på å flykte fra sperregrensa, kan nå speide videre oppover på prosentskalaen og mest sannsynlig stjele stemmer i hopetall, for eksempel fra et skadeskutt Troms og Finnmark Ap. Det er ikke rart det var god stemning under helgas nominasjonsmøte, praktisk nok lagt til storbyen Tromsø.

Vinneroppskriften er og har vært en krystallklar holdning til reformene, enten de påføres med tvang eller gjennom demokratiske vedtak. Partiet bruker omtrent likelydende fy-argumenter for enhver reform, nemlig at man i smug gjennomfører en massiv sentralisering under falsk flagg. Det beste eksempelet er naturligvis kommune- og regionreformen, der Senterpartiet er bastant på at distriktene blir robbet for arbeidsplasser og medbestemmelse.

Det er en lissepasning til de som vil ha det som i dag, og det er ikke så rent få. Det spiller mindre rolle om kommuner og fylkeskommuner har forutsetninger for å ivareta tilbudet til innbyggerne, det viktigste er å beholde dagens strukturer. Det minner ikke så rent lite om strategien til giganten Kodak, som nå bare finnes i historiebøkene.

Vi tror heller ikke Senterpartiet er nevneverdig uroet av rapporten til Fylkesmannen, som viste at rettssikkerheten settes i spill på grunn av at basale tjenester ikke kan leveres i mange av de små kommunene. Det er en situasjon som først og fremst rammer de som sliter og ikke får hjelp, blant annet i omsorgssektoren.

Når Arbeiderpartiet og posisjonspartiene står en smule i spagat, skyldes det blant annet at Senterpartiet er mer enn villig til å overta rollen som protestparti i sammenslåingssaken. Om så alene. I Øst-Finnmark er det grunn til å anta at partiet blir møtt med applaus langs hele leia.

Samtidig har Senterpartiet frontfigur, fylkesråd Ivar B. Prestbakmo, opptrådt som en pragmatisk og løsningsorientert politiker gjennom hele prosessen. Der mange av partikollegene i Finnmark har vært mer katolsk enn paven, og blant annet nektet å medvirke i fylkesnemnda, har Prestbakmo forfektet det nokså åpenbare mantra for partiet: Hvis det er noe tidspunkt det trengs Sp-politikk, så er det nå.

Konklusjonen er at det ikke hjelper å boikotte virkeligheten og landets storting. Derfor er nå Troms og Finnmark senterparti smeltet sammen, samtidig som fylkestingslista praktiserer politisk glidelås-teknikk ved å sette kandidatene fra fylkene på annenhver plass. I valgkampen vil partiet imidlertid bruke alle skyts for å svartmale sammenslåing, vel vitende om at det vil funke. I så stor grad at det kanskje er kledelig beskjedenhet å ha ambisjoner om 10-15 representanter på fylkestinget fra høsten, samtidig som vi tipper at det vil «dryppe» på kommunepartiene.