– Kunnskap gir større forståelse for minoriteters bagasje og hverdag

– Viktig med samiske forbilder, mener Altapostens redaktør.

Illustrasjonsbilde  Foto: Astrid Krogh

leder

Samefolkets dag fikk et nytt løft i forbindelse med 100-årsmarkeringen i Trondheim i 2017 og vi tror mange anser det som en selvfølge å ferie dagen i dag med glede og stolthet. Det er imidlertid ikke en følelse som har kommet rekende på en fjøl.

Både i Alta og mange andre steder har det vært en tydelig revitalisering av det samiske, noe vi tror skaper en ekstra trygghet. Vi er midt i Sami Music Week og Alta Sami Festival, som synliggjør og løfter samiske kulturuttrykk og stolte tradisjoner, men etter honnørord og fanfarer kommer hverdagen susende med sitt alvor.

Vel så viktig er dermed den virkeligheten man møter daglig i smeltedigelen Alta, enten det er i barnehage, skole, helse, fritidsaktiviteten og naturlige, sosiale møteplasser. Det er her den nye samarbeidsavtalen mellom Alta kommune og Sametinget forplikter. Mange  er opptatt av kostnader og problemer, men vi bør kanskje være flinkere til å se fordelene og mulighetene som ligger i samarbeid og mangfold.

I 2018 ble sannhets- og forsoningskommisjonen opprettet. Vi mener kunnskap er viktig for å skape større forståelse for minoriteters bagasje og hverdag.  Denne forståelsen kan være avgjørende for evnen til å oppdrive empati for de som har gjennomlevd fornorskning og usynliggjøring, enten det er fra internatlivet eller identitetskriser gjennom livsløpet.  Mange har traumatisk opplevelser, mens andre bærer med seg spor fra strukturell forskjellsbehandling.

For mange kan skamfølelsen henge igjen, både på grunn av brutale eksempler på nedvurderingen av identitet og språk fra storsamfunnet, men også fordi man mistet disse kulturelle markørene, som betyr så mye for røtter og stolthet. Da blir man på sett og vis bondefanget. Da kan man sitte igjen med distanse til både det norske og samiske – og kanskje dobbel skam.

Vi tror sannhets- og forsoningskommisjonen kan være et instrument for å salve sårene, både på grunn av kunnskapen og den prosessen som skal gi oss en oversikt over virkningene av fornorskningspolitikken helt fra 1700-tallet og fram til 1960-årene. I debattene ser vi at utfordringene fortsatt er mange – og unge artister som Ella Marie Hætta Isaksen og Marja Mortensson har gjennom sine vitnesbyrd gitt klar beskjed om at veien fortsatt er tornefull. Vi synes det er trist at man i 2019 må leve med kritikk og hets for å være den man er. Sosiale medier kan være rene kloakken når samisk blir tema.

PÅ FRONTEN: Ella Marie Hætta Isaksen er denne uka på forsiden av KK. Synliggjøring av det samiske og forbilder er viktig for større kunnskap og forståelse.  Foto: Faksimile KK

I tillegg til kunnskap, tror vi synliggjøring og alminneliggjøring gjør hverdagen enklere for minoriteter, enten det er det samiske, kvenske eller innvandringsmiljøer som trenger oppdrift. Da er det viktig med joik i beste sendetid. Da er festivaler som Markomeannu og Riddu Riddu kjærkommen, for ikke å snakke om forbilder som veteranen Mari Boine eller unge artister som SlinCraze, Agy, Ella Marie eller Marja.