– På tide å lege sårene

– Politikerne i Troms og Finnmark bør nå jobbe knallhardt for å være på tilbudssiden, skriver redaktør Rolf Edmund Lund.

Illustrasjonsfoto.  Foto: Tom Skoglund

leder

Finnmark Arbeiderparti har gjennom åpen konfrontasjon revnet så ettertrykkelig i sømmene, at det må både habile seilmakere og tryllekunstnere til for å lappe sammen havaristen.

Under årskonferansen i Hammerfest denne helga er partiet avhengig av politikere som bilegger striden, respekterer et stortingsvedtak og forholder seg til den virkelige verden. Blant annet at partiet er på vei inn i et valgår, der det alltid er fornuftig å enes om veien videre. Nå er det sprikende staur som bæres til ildstedet, for å bruke et bortensk uttrykk om det politiske kaoset som råder.

Med tanke på at åtte kommunepartier drar til Hammerfest med intensjon om omkamp om avtalen med Troms, er det naturligvis lite sannsynlig at det er «kamerater» som tar farvel på søndag. Sist uke var det overtydelig at deler av partiet har kjørt seg fast i aksjonist-sporet. Veldig mye av motstanden er forankret i Øst-Finnmark.

Når en fellesnemnd arbeider for å komme i gang med omforente vedtak, har vi altså representanter som rent faktisk vil torpedere Ap-avtalen som ble vedtatt i styret. Selv om Troms Ap har vært krystallklar på at tiden med omkamper er over, mangler kompromissviljen. Vi ser heller ingen håndsrekning fra partiet sentralt, for øvrig et parti som bidro sterkt til å sparke igang hele regionaliseringsprosessen.

Kravene til en ny avtale inneholder etter vår mening håpløse punkter for en ny fylkeskommune, som at strukturen for videregående skoler i Finnmark skal sementeres, inkludert LOSA-prosjektet. I den grad det skal komme tiltrengte reformer, er det altså elevene i Troms som skal svi. Det må være en ny tilnærming til begrepet solidaritet.

Å instruere et nytt fylkesting til å beholde strukturer som er gått ut på dato, blir harsk medisin. I stedet bør et nytt fylkesting sette alle kluter til for at elevene og innholdet på skolen blir prioritert og at ungdommen i Finnmark fullfører skolen på normert tid.

At det skal være spesiell omsorg for Vadsøs ve og vel er alle enige om, men det er opplagt at Tromsø bør bli ny fylkeshovedstad. I omkampen går de åtte kommunepartiene inn for at fylkeshovedstaden skal være  Vadsø. Vi skal ikke bruke banneordet kjøttvekt, men det handler om kompetanse, rekruttering, kommunikasjoner og infrastruktur, for eksempel noe så enkelt at det finnes et hotell som kan huse det nye fylkestinget.

Vi er tilhengere av at å spre funksjoner der det er hensiktsmessig, men hovedmålet må være en fylkeskommune som leverer gode tjenester for folk og bedrifter. Politikerne i  Troms og Finnmark bør nå jobbe knallhardt for å være på tilbudssiden overfor det som er lovet av desentraliserte tjenester, områder der flere vertskapskommuner i Finnmark har gode forutsetninger for å gjøre en vel så god jobb som i Oslo.

Det er det vi må måles på, ikke evnen til å avverge enhver endring i offentlig sektor. På sikt er det ikke bærekraftig, verken i det kommunale eller regionale forvaltningsledd.