– Vi ble aldri kloke på den massive nedbyggingen av Forsvaret i Finnmark

Redaktør, Rolf Edmund Lund, hilser forsvaret velkommen tilbake.

I går var 150 stridssoldater tilbake ved Garnisonen i Porsanger.  Foto: Forsvaret

leder

Vi ble aldri kloke på den massive nedbyggingen av Forsvaret i Finnmark, aller minst ved Garnisonen i Porsanger (GP). Heldigvis har myndighetene kommet på bedre tanker og gjenoppbygger Hærens slagkraft i det eneste fylket som grenser til Russland.

I går var de første 150 stridssoldatene tilbake ved GP. Utvilsomt en milepæl for Porsanger, som naturlig nok er opptatt av både arbeidsplasser og ringvirkninger. Flere byggesteiner og investeringer er i vente, men vi må være nokså krystallklare på at  kavaleribataljonen i Porsanger og jegerkompaniet i Sør-Varanger er noe mer enn «sysselsettingstiltak», nemlig en naturlig og nødvendig styrking av norsk forsvar i en ustabil situasjon.

Det er også hele poenget: Forsvarspolitikk må ikke handle om kortsiktige løsninger basert på noen år med tøvær, men må dreie seg om langsiktig tenkning, der man blant annet forholder seg til at man er en del av en allianse. Det er forpliktelser man ikke bør lefle med, uten at det finnes seriøse planer om å endre den politiske kursen.   Ukraina-intervensjonen er et eksempel på hvor lite som skal til for å endre temperaturen i den forsvarspolitiske dialogen.

I tillegg må man være bevisst på hvilke konsekvenser nedbyggingen får for mentaliteten. Å senke ambisjonene for Heimevernet var for eksempel ensbetydende med at man mistet et mentalt brohode i egen befolkning – og et svekket landforsvar i Finnmark ga etter vår mening feil signal.

På mange måter representerte nedbyggingen og flyttingen av tyngdepunktet vekk fra grensa, at man ikke var så interessert i tilstedeværelse, kanskje bortsett fra treningsaktivitet på Halkavarre eller større internasjonale fellesøvelser. Nedbyggingen uklok, både knyttet til forsvarsevne og suverenitetshevdelse. Etter vår mening er tilstedeværelse ekstremt viktig. Ikke bare når det gjelder landforsvaret, men for helheten. Det inkluderer Kystvakten, som akkurat nå er lite tilfreds med situasjonen.

Dette handler ikke om at regionen bør dyrke verken uenighet eller fiendeskap. Folk-til-folk-samarbeidet er viktigere enn noensinne – og vi er alle opptatt av godt naboskap og best mulig relasjoner. Vi mener imidlertid at mangelen på forutsigbarhet hos lederskapet i øst er en god grunn til å gjenoppbygge troverdig beredskap i Finnmark, i tillegg til at vi ser at truslene er mer asymmetriske enn tidligere. Eksempelvis terror, cyberangrep eller forstyrrelser på essensiell infrastruktur, slik vi har sett med manipulering av GPS-signaler. Det er denne virkeligheten vi må forholde oss til.