Boka som limer sammen fortid og nåtid

– Altaboka er stedet for å være takknemlig.

LIKE RUNDT HJØRNET: Nina Østlyngen og Ole David Østli er snart klare med den tjukkste Altaboka noensinne.  Foto: Reiulf Grønnevik

leder

Når Altaboka lanseres annet hvert år, er det mange som løser den smått krevende jakten på julegaver. Boka har vært en solid og velkommen gave for historieinteresserte altaværinger – og dem er det ikke få av.

Altaboka 2018 er ikke noe unntak i så måte. Den er tykk og velredigert – og har historier som både begeistrer, opplyser, overrasker og skaper refleksjoner, nå også med større appell til unge lesergrupper. Det er et signal at forsida speiler en spektakulær rockefest i Aronnes-skogen – koblet til tittelen «Mange stemmer» som vel også henspeiler på mangfoldet som er skapt i Alta.

Byen har allerede fire mektige historieverk som tar oss langt tilbake i tid, men parallelt har Alta historielag på forbilledlig måte klart å opprettholde interessen og forvalte vår felles arv.  I flere tiår har man klart å finne fram til fortellinger, anekdoter og lokalhistorisk gull, som gir oss nye innganger til hvorfor og hvordan Alta ble Alta.

En rekke kunnskapsrike forfattere er hyret inn for å skrive om ungan i Kongeleveien, telegrafen, jekta, røverhistorier fra Talvik, oppveksten på fjellstua og livet som tømmerhogger. Disse små og hverdagslige historiene skaper nærhet, så lar vi oss naturligvis begeistre av Bjørne Kvernmos  episke og eventyrlige turer til Vestisen. Der strekkes lina tilbake i Alta historie – og grunnen til at vi har en fangstmann på torget på Elvebakken.

Vi får sterke skildringer om krigsslavene og Alta bataljon, for ikke å snakke om den oppsiktsvekkende historien om agent Anton Arild fra Årøya. Det er en historie som ikke har kommet skikkelig fram i lyset tidligere – og Altaboka bør og skal tilføre oss nye perspektiver. I tillegg strekker man hånda mot nåtid, som hobbyen metallsøking som har gitt oss 700 år gamle mynter. Historien om Aronnesrocken er både historie og en slags oppdatert status for en usannsynlig suksess – og 80-åringen Betania er mer relevant enn noensinne på grunn av de politiske veivalgene som gjøres innenfor omsorg i Alta.

Altaboka er også stedet for å være takknemlig. To av de virkelige fyrtårene når det kommer til Alta historie er Harald Rasmussen og Rolf Gunnar Ballo. Ottar Grimstad har laget to flotte minneord, som gjør at vi nok en gang blir imponert og ydmyk over hva ildsjeler i Alta-samfunnet kan få til, med vilje og evne til å stå på for oss alle.

Takknemlig er vi naturligvis også overfor komiteen som har tatt stafettpinnen videre. Irene Andreassen, Jan Erik Steine, Ole David Østli og Nina Østlyngen må få solide klapp på skuldra for Altaboka 2018.