– Skattetallene bør være åpne og tilgjengelige

– Det gir viktig innsyn, skriver redaktør Rolf Edmund Lund.

Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix 

leder

Klokken syv i morges ble skattetallene for 2017 tilgjengelig for media og almuen. Det gir ekstremt viktig innsyn, selv om det alltid er viktig å minne om at dette er nettotall med mange feilkilder. Bidragene til fellesskapet ligger imidlertid i åpent lende og gir oss anledning til å granske rettferdigheten i systemet.

Skattetallene er ikke lengre «julaften» for de som vil granske inntekt og bidrag til naboer og arbeidskolleger, uten å blottlegge innsynet for dem det gjelder. Innstrammingen har gitt mindre interesse, men bremser også kollektivets anledning til å granske både enkeltheter og helhet. Etter vår mening bør skattetallene på prinsipielt basis være åpne og tilgjengelige, nettopp for demokratisk kontroll.

Obstruksjon av innsikt nører opp under at det skal være så tabubelagt å tjene penger, eventuelt å flagge at man tjener penger og bygger opp formue. Den sære redselen for at dette skal være offentlige tall er en etisk raritet. I virkeligheten er det verken umoralsk eller betenkelig å tjene penger, spesielt når vi vet at skattesystemet er differensiert og at svært mange reinvesterer pengene i annen aktivitet, slik vi ser her i Alta. Derimot er det viktig at alle bidrar til fellesskapet, etter evne. Det er her den demokratiske rollen ligger.

Det som imidlertid er viktig å ha med seg når Altaposten og andre medier videreformidler tallene, er at det dreier seg om alminnelig inntekt, som i praksis er inntekt minus fradrag. Fradrag kan være så ymse, blant annet renteutgifter på gjeld. Det sier seg selv at dette kan gi store utslag – og dermed må listene granskes med forbehold og normal kritisk sans. Har du riktig store fradrag, kan du ende opp som nullskatteyter.

En annen feilkilde er naturligvis at disse tallene skal bearbeides etter justeringer og klagerunder, eller om man opererer med et fremførbart underskudd. I forhold til formue gjelder det også å holde hodet kaldt, slik at man tar med ulike skattemessige forhold i betraktningen. Dette er ikke penger som befinner seg på konto. Listene sier oss likevel en hel del om hvilke bransjer og aktører som tjener godt og har grunnlag for oppbygging av formue.

Like viktig er det å få med seg at den påståtte offentlige armoden står i sterk kontrast til at lønnsdannelsen i offentlig sektor har tatt helt av, slik riksrevisjonen kunne dokumentere under gårsdagens «oppvarming» til dagens tallslipp. Dette bør i det minste debatteres i tiden som kommer, uten at den toneangivende forklaringen er hugget i stein. Nemlig at offentlig sektor må konkurrere med privat sektor om fagfolk. Det vil i tilfelle gi en spiral som er vanskelig å leve med.