Skyver elevene foran seg

– Lovpålagte oppgaver er den delen av virkeligheten en fylkeskommune SKAL forholde seg til, skriver redaktør Rolf Edmund Lund.

Illustrasjonsfoto fra en tidligere YO-messe på Alta videregående skole.  Foto: Bjarne Krogstad

leder

Fylkespolitikerne har gjennom flere år toet sine hender i forhold til strukturen for videregående skoler i Finnmark. Verken grundige, faglige utredninger eller alarmklokker fra elever og ansatte har gjort inntrykk. Når tillitsvalgte ved Alta videregående skole nå følger opp med lista over unnlatelsessynder, blir det sannsynligvis møtt med en skuldertrekk.

Fylkesvaraordføreren sa det egentlig rett ut til NRK i helga. De har gått til valg på å bevare dagens struktur med syv fylkeskommunale skoler og har ingen planer om å endre kurs. Da ligger det nok også an til at strukturen blir uforandret etter en eventuell valgseier neste høst, all den tid Arbeiderpartiet konkurrerer hardt med Senterpartiet om å være best på manglende endringsvilje.

Regionreformen har om mulig forsterket inntrykket av politikere som prioriterer å sitte stille i båten, selv når den tar inn vann på alle bauger og kanter. Det er et inntrykk som bekreftes av både regnskapstall og det langsiktige planverket administrasjonen skal jobbe etter. Nye låneopptak er løsningen som velges, mens politiske grep er tabu.

Å skyve disse problemene foran seg er uansvarlig. Verken demografiske endringer eller elendige resultater påkaller interesse, ettersom det aller viktigste er å bevare situasjonen som i dag, det vil si fullstendig misforstått distriktspolitikk. Ingen driver med skolepolitikk, annet enn skippertak i forbindelse med budsjettregulering.

Det skaper mangel på forutsigbarhet og det er ikke spesielt tilitsvekkende at merforbruket hevdes å være spesialundervisning. Lovpålagte oppgaver er den delen av virkeligheten en fylkeskommune SKAL forholde seg til.

Kritikken kan sikkert kjennes urettferdig når en flunkende ny videregående skole er ferdigstilt for over 400 millioner kroner i Alta, men dette er altså en skole for elever fra hele Finnmark, der fasilitetene før eller siden måtte fikses. Poenget med en strukturendring er at det aller viktigste er å frigi midler til selve drifta, inkludert utstyr, vikarer og alle de andre byggesteinene som skal gi bedre resultater og mindre frafall.

Per elev brukes det desidert minst midler ved Alta videregående skole, noe som sies oss at det er helt nødvendig med større enheter for å skape nødvendig bærekraft. En slik satsing vil også frigjøre midler til at eksempelvis borteboende elever får en helt annen oppfølging.