– Alta må gjøre et varig skolevedtak

– Til syvende og sist handler skolestrukturen om ideologi og tro på hva som er beste for elevene.

Foto fra skolestrukturdebatten på Alta bibliotek 11.09.18  Foto: Mediehuset Altaposten

leder

Debatten om skolestruktur har ridd Alta som en mare i flere tiår uten at politikerne har maktet å gjøre et vedtak som står seg gjennom proteststormen i etterkant og påfølgende omkamper. Nå er vi kommet til «point of no return», i alle fall for strukturen i sentrum av sentral-Alta. Mandagens kommunestyremøte vil med stor sannsynlighet gi et vedtak om en ny stor sentrumsskole, en gigant vil skeptikerne hevde. Vedtaket vil gjøre at vi går fra to slitne enheter til en flunkende ny moderne skole. Om skolen blir lokalisert til Bossekop eller Komsa er fortsatt helt åpent, men med en dynamikk som peker mot Bossekop.

Det eneste som nå kan vippe lokaliseringen til Komsa er onsdagens medlemsmøte i Ap. Gruppeleder Ole Steinar Østlyngen har både i media og i tirsdagens debatt på Alta bibliotek som ligger ute på altaposten.no sagt at lokalisering ikke blir tema, kun generell skolestruktur skal drøftes. Dermed står tidligere vedtak fra medlemsmøte om Bossekop fast. Det har vi liten tro på. Ap-ledelsen kan ikke avvise benkeforslag som berører lokaliseringen når skolesaken debatteres. Det vil forundre oss svært mye om det ikke fremmes forslag som gir en åpen debatt om hvor Ap vil at den nye storskolen skal lokaliseres.

Det er heller ikke lurt av Ap å avvise en slik debatt. Det vil i etterkant gi inntrykk av at ledelsen i partiet driver et taktisk spill til fordel for Bossekop. Østlyngen og Ap-ledelsen peker på at tidligere medlemsmøte med overveldende flertall pekte ut Bossekop og at dette også er rådende stemning i partiet. Er ledelsen så trygg på at et stort flertall mener Bossekop er beste alternativ bør ikke debatten strupes, men slippes løs. Gevinsten er at mindretallet da vil føle at avgjørelsen er tatt etter grundig og god debatt hvor alle argumentene, også de som er kommet opp den siste tiden, er blitt belyst.

Ap har holdt fast ved at storskolen er et resultat av at partiet har lyttet til sine samarbeidspartnere SV, MDG og KrF, og at den ikke er et primærønsket for partiet. Til onsdagens medlemsmøte bør det derfor redegjøres overfor medlemmene hvor samarbeidspartnerne mener skolen bør lokaliseres.

Et viktig argument for Bossekop er at dette lokaliseringsalternativet vil gi nærskole for flest mulig, og at færre blir avhengig av buss. Det er et argument som bør lyttes til. Samtidig viser kommunens bolignotat at av allerede vedtatt boligbygging vil hovedvekten komme rundt Komsa. Her vil det komme 1.362 boenheter. Til Sammenligning er tallene for Bossekop 458. For tankeeksperimentets skyld kan vi si at hver boenhet gir 0,2 elev fra 1. til 7. trinn de neste 10 til 20 årene. Det betyr 270 nye elever som naturlig vil sogne til en skole lokalisert til Komsa.

Det bør være noe til ettertanke i en sak hvor vi har full forståelse for at politikerne er i tvil og synes er vanskelig. Uansett ståsted i debatten bør alle parter gi ros til politikere og administrasjon for å ha brukt tid og ressurser på gode utredninger og saklige vurderinger, også fra eksternt hold. Til syvende og sist handler skolestrukturen likevel om ideologi og tro på hva som er beste for elevene. Det eneste Altaposten er sikker på er Alta-skolen nå trenger et vedtak som står seg gjennom alle forsøk på omkamper. Da får vi også tid til å utvikle innholdet i skolen, ikke bare bygg.