Fylkesmannen bør etterkomme anmodningen fra kommuneoverlege Olav Gunnar Ballo om et tilsyn i Loppa kommune. Bekymringene knyttet til rutiner, tjenester og tilstedeværelse er såpass store, at det er i alles interesse at en ekstern og uhildet part ser på saken.
Ettersom forrige anmodning i januar ikke ble fulgt opp eller tilrådd av Fylkesmannen i Finnmark, kan det tenkes at det mest fornuftige hadde vært om Fylkesmannen i Troms påtok seg denne oppgaven. Hovedpoenget må være at et slikt tilsyn gir en omforent forståelse av de utfordringene som finnes – og at alle steiner blir snudd for å gi et godt og tillitsvekkende tilbud.
Påpekningen fra Ballo er nemlig såpass alvorlige, at det kan rokke ved den naturlig trygghet man bør og skal ha i kontakt med helse- og sosialapparatet i egen kommune.
Når en kommuneoverlege slår alarm om situasjonen ved både pleiehjem og barnevern bør det tas på alvor av både politisk og administrativ ledelse.
Det betyr at man ikke gjør den klassiske tabben ved å rette skytset tilbake mot en kritiker eller varsler, men konsentrerer seg om selve bekymringsmeldingen og ser samvittighetsfullt på om det er naturlig med selvkritikk og tiltak for å rette opp i situasjonen. Vi kan heller ikke se at anmodningen fra Ballo bør unntas offentlighet, hverken av kommunen eller Fylkesmannen. Dette er en sak av stor offentlig interesse. Meroffentlighet bør være utgangspunktet, så får man heller vurdere om det finnes detaljerte personopplysninger som bør unntas, knyttet til en konkret paragraf.
Alle har forståelse for at mange små kommuner har problemer med bemanning, spesielt i sommermånedene og når ansatte blir syke. Desto større grunn til å finne gode rutiner og rent faktisk ta tak i problemområdene. Loppa kommune har gjennom flere år slitt med tilstedeværelse på sommeren og det kan være en nyttig øvelse å se på hva dette innebærer i praksis.
Er kommunen tilgjengelig for innbyggerne? Hvilke konkrete henvendelser er det som ikke blir fanget opp? Selv om det eksempelvis er få barnevernssaker, kan det være ekstremt viktig at disse fanges opp av fagpersonell der og da. Kan det tenkes at et samarbeid med andre kommuner fungerer bedre?
Vi oppfatter likevel at de konkrete utfordringene ved sykehjemmet er viktigst å ta tak i, blant annet knyttet til om vaksiner blir gitt som forutsatt. Det har allerede vært en tilsyn på farmasibiten – og kommuneoverlegen foreslår også at hans eget ansvarsområde blir undersøkt nærmere.
Det er også i alles interesse at avvik registreres fortløpende, nettopp for å sørge for at områder med forbedringspotensial er kjent. Det er en bjørnetjeneste for både brukere og beslutningstakere å skyve eventuelle problemer foran seg. Det kan bety at også politikerne blir forledet til å tro at alt bare er fryd og gammen, mens det i virkeligheten trengs et økonomisk løft.