Politikerne i Alta har begått den store synden å jobbe politisk inn mot regjeringen for å kartlegge hvilke oppgaver som kan være aktuelle i en ny fylkeskommune. Det har fått Johnny Ingebrigtsen (SV) til å gni sommerdvalen ut av øynene og fyre av en bredside mot det som er et samlet politisk miljø i Alta.

Det er smått utrolig å være vitne til at en fylkesutvalgsleder skal instruere kommunepolitikerne i fylkets vekstsenter til å sitte på gjerdet, som om gå-sakte-aksjonen til Finnmark fylkeskommune er en genial strategisk løsning. Det som virkelig ville vært betenkelig, var om politikerne ikke viste snev av interesse for hvilke regionale oppgaver som er aktuelle og heller ikke var nevneverdig interessert i å selge inn Finnmarks muligheter og fortrinn. Å bruke alt av politiske krefter til å sture med armene i kors gir smått med resultater.

Det må være en fordel at det finnes politikere i Finnmark som har tenkt tanken, at Stortinget kan finne på å stå fast på vedtakene som er gjort i sakens anledning. Hvis det som minner om sivil ulydighet ikke får oppslutning på Stortinget, kan vi stå overfor en sammenslåing fra 2020.

Da er det prekært at Finnmark har stått på for en oppgavefordeling som gir funksjoner og arbeidsplasser til fylket, enten det er i øst eller vest.

Vi kan ikke tenke oss noe mer proaktivt enn å møte ministeren som håndterer saken, nemlig Monica Mæland. Her kan man gjøre et forsøk på å finne ut hvilket mulighetsrom man har i en gitt situasjon – og her kan man få innspill som gjør at prosessen kommer igang. I oktober kommer et svar som vi regner med at både fylkeskommunen og kommunene er interessert i, og fra politisk nivå må det være en ide å påvirke. Derfor har Alta kommune tverrpolitisk tatt jobben, i tillegg til at de som en av flere kommuner har takket ja til å møte Mæland på gjennomreise. Det skulle bare mangle.

Vi er enige i at prosessen har vært bakvendt og at alternativet til å stå alene skulle vært avklart i forkant. Reformen er såpass stor at innbyggerne burde visst nøyaktig hva de kunne forvente før og etter stortingsvedtaket om fylkessammenslåing i fjor og påfølgende stortingsvalg. Det vil imidlertid være politisk slendrian å ikke gjøre en jobb for å vite mer om hva som kommuner eller forsøke påvirke en oppgavefordelingen.