Det ligger an til duell og omkamp om ordførervervet mellom Monica Nielsen (Ap) og Ronny Berg (Frp), mens det populære statsministerpartiet Høyre et drøyt år før lokalvalget sitter plantet på tribunene et sted. Akkurat nå, er Alta Høyre så langt unna orkesterplass som det er mulig å komme.

I løpet av de siste ukene har vi fått to avklaringer som temmelig sikkert vil sette standarden for valgkampen i 2019. Begge nyhetene har sprengkraft som fuktige kinaputter, men den politiske fighten kan bli høydramatisk.

I går kveld ble det klart at Monica Nielsens posisjon i Alta Ap er ekstremt sterk. Her finnes ingen utfordrere, heller ikke knyttet til nominasjonen til 2. plassen, der næringsdrivende Ole Steinar Østlyngen har vokst inn i rollen som partiets «finansminister» i tøffe tider. Varaordførerplassen er nok tilsiktet partiets lillesøster SV, nærmere bestemt Anita Håkegård Pedersen som politisk er tett på ordføreren.

På den andre siden av det politiske landskapet steg Ronny Berg ut av tenkeboksen med et ja til en etterlengtet omkamp etter historiens sureste konstituering. Han har enorm tillit i eget parti og vender tilbake til lokalpolitikken etter et prestisjetungt nasjonalt verv som ga mer pondus – og vi ser absolutt ingen som har intensjoner om å utfordre Berg i eget parti.

Sant å si finnes det ingen utfordrer på borgerlig side. Det skyldes at Alta Høyre de siste årene har ligget flere hestehoder bak Frp i oppslutning, i tillegg til at Høyre er redusert og splittet på grunn av at partiet sentralt i bunn og grunn gir blaffen. Det er i hvert fall inntrykket mange sitter med.

I tillegg til at Ivar Pettersen gikk bort etter sykdom, har profiler som Bjørn Roald Mikkelsen, Gunn Heidi Henriksen og Laila Davidsen inntatt hvilestilling i partiet, av ren skuffelse.  Kristen Albert Ellingsen har konsentrert seg om fylkespolitikken, mens en hel skokk med partiveteraner skygger banen på grunn av den helsepolitiske situasjonen.

De er geniunt skuffet over eget parti, både helseminister Høie og egne profiler i maktens sentrum, som Frank Bakke-Jensen og Marianne Haukland. Paradokset er at Høyres spydspisser nasjonalt har kunnet feire politiske seire som sykepleierutdanning i Alta og kombinasjonen teaterbygg og Samisk videregående i Kautokeino, noe som normalt ville gitt oppdrift. Det sier litt om hvor betydningsfull sykehussaken er og har vært i partiet de siste årene.

Den som kan peke seg ut som partiets naturlige lederprofil er Alex Bjørkmann, en politiker som appellerer til ansvarlighet og balanse i budsjettene. Det krever imidlertid at Bjørkmann selv har ambisjoner og tid – og stiller seg til rådighet for det som fort kan bli en forsamling med mager entusiasme.

Før innspurten om ett års tid vil det være usedvanlig viktig å samle «blokka». Det er ingen selvfølge at blokkene blir identiske med dagens situasjon, all den tid personkjemi har vist seg å være viktig. Ellers i landet er eksempelvis Sp en rødgrønn støttespiller, men har vært et høyst usikkert kort lokalt. Med større oppslutning i kjølvannet av regionreformen kan Sp få en sterk vippeposisjon. Det samme kan Alta Venstre, som i opposisjon har vært systemkritisk og lite tilbøyelig til å glemme at de ble etterlatt på perrongen da makta skulle fordeles for tre år siden. Duellen mellom Nielsen og Berg handler med andre ord også om å skaffe seg gunst fra resten av det politiske landskapet.