For 15-20 år siden laget Altaposten en redaksjonell serie på den alarmerende filialiseringen og forvitringen av lokalt eierskap.

Det var basert på ektefølt bekymring for tapt lokal styring, men kanskje en smule «sjarkromantisk» motivert fra vår siden. I dag kan det sikkert betraktes som edelt og naivt tankegods, like før man blir spist med hud og hår i flukten.

I den klassiske handelstanden ble det brutalt. Siden den tid har nemlig kjedene glefset i seg det meste av lokale konsepter, med stigende appetitt. I hele verden har kjøpesentrene vokst seg store og sterke, mens det har vært langt mellom de som har våget å stå alene, uten gyldne innkjøpsavtaler og med en digitalisering som gjorde den lokale kremmeren temmelig sårbar.

Ikke desto mindre velger vi å være imponert av de som har satset tid og krefter på å skape noe eget, kanskje til og med utenfor allfarvei med masse goodwill og særpreg. I Alta har svært mange gründere klart å holde stand, før bunkene med pengesedler har blitt hentet fram. Eller vippset over på konto.

Mange av de som ble kjøpt opp, har reinvestert kronene i nye satsinger og dermed bidratt med kapital og muskler. Innenfor blant annet bygg- og anlegg har kunnskapen og selvsikkerheten gjort det mulig å være med i anbudskonkurranser på temmelig høyt nivå. I havbruket ble uredde, lokale gründere kjøpt ut av giganter som i dag går under navn som Grieg, Cermaq og Norway Royal Salmon.

Romantisk nok lar vi oss sjarmere og imponere over den smule stahet som har gitt oss 35 år med Puskas, enten det er gitarstrenger, plektere eller LP-plater som har holdt liv i drømmen. Kanskje det heller ikke går an å «slette» denne sjarmen hvis nye eiere melder seg. Før helga kunne Ottem AS lettet overlate driften til Kravia – og den gløgge innovatøren SmartDok fikk giganten Visma på besøk. Det er Darwins teser som slår ut i full blomst.

Vi glemmer heller ikke den gjenstridige lokalavisa Altaposten med tilnærmelsesvis vanntette vedtekter for lokal kontroll, som bygde seg opp til et fremoverlent mediehus og fikk nysgjerrige Polaris Media på besøk med sine 30 avishus i porteføljen. Det er muligens vemodig, men behovet for omstilling gjør at eiere og ansatte ser virkeligheten i «hvitøyet».

I dag er det heldigvis ikke slik at eierskapet nødvendigvis forandrer særlig mye for selve drifta og lokal identitet, slik vi opplever det i Altaposten. Oppkjøp gjør samtidig at lokal kapital blir frø for nye prosjekter, selv om det kan innvendes at overskudd og utbytte kan ende i helt andre deler av Norge. Eller verden, for den saks skyld.