Alta kommune krever at beredskapen til luftambulansen gjenreises og stiller en rekke betimelige spørsmål til både helseforetaket, Fylkesmannen og Fylkeslegen.
Kommunen har et selvstendig ansvar for å vurdere sikkerheten til innbyggerne og konkluderer med at en sykehusfri region må være føre vâr for både akutt sykdom og ikke minst større ulykker som krever traumebehandling umiddelbart.
Alta kommune har for sin egen del trappet opp beredskapen i rådmannens stab med en egen beredskapsansvarlig. Eli Synnøve Hanssen står i bresjen for at lover og regler følges opp når det har oppstått en så alvorlig situasjon. I Finnmarks største kommune står vi som kjent uten akuttberedskap.
Da trenger vi en god plan og en beredskapsansvarlig som er utålmodig overfor ansvarlige på høyere nivå. Vi ser ikke bort fra at det kan være klokt å følge opp overfor det nasjonale kriserådet, gjerne sammen med Kautokeino, som er blant de som er verst stilt. Det er for sent å reagere etter at det skjer noe fatalt.
Ambulanseflyene har vært selve sikkerhetsventilen når kriser oppstår, og det gjør de naturligvis før eller siden. Ved lege- og ambulansemottaket i Alta er det stabilisering som er den foreløpige løsningen, så da er det bare et tidsspørsmål før timeglasset renner ut og at det faktisk ender med dødsfall. Det kan ingen akseptere og det finnes faktisk ikke en egen ROS-analyse for ambulanseberedskapen.
Alta har heldigvis ambulansepersonell som har god erfaring og som har kurset og dyktiggjort seg for å håndtere den spesielle situasjonen, med 20.000 innbyggere uten akuttjenester. Mangel på akuttsykehus i Finnmarks største by er en villet handling fra nasjonale politikere – og heller ikke et oppgradert Alta helsesenter vil kunne bøte på denne mangelen. CT kan gi presis diagnose og indremedisinere vil styrke kunnskapen, men vi er helt avhengige av flyambulansen for å komme raskt til livreddende operasjoner.
Det er heller ingen hemmelighet at nøkkelpersonellet på flyambulansen derfor har vært avgjørende viktig for tryggheten i Alta, både i kraft av responstid og
kompetansen de har bygget opp. Det er derfor kampen for Altabasen har vært så ekstremt viktig. Ikke bare for Alta, men hele Finnmark. Vi har med oss situasjonen for resten av Finnmark, som naturligvis er prisgitt de samme tjenestene. De bør derfor følge Alta kommunes eksempel og kreve handling. Det er ikke nok at helseministeren er bekymret og at helseforetaket har satt inn avbøtende tiltak, som ikke matcher normaltilstanden.
Det er i seg selv ikke problemet at tjenester blir satt ut på anbud. Det kan skjerpe tjenester og det kan frigi penger til annen virksomhet, men det forutsetter at man setter kvalitet i høysetet, både i anbudsperioden og i skiftet mellom to operatører. En virksomhetsoverdragelse vil gardere oss mot kompetanseflukt på grunn av sosial dumping – enten det er på bakken, i lufta eller til sjøs. Det er helseforetakets soleklare ansvar, men vi blir nok en gang skremt over at sentrale, politiske myndigheter er hensatt på sidelinja. Det bør ledsages av en strukturdebatt, der man tverrpolitisk gjør en åpen og frimodig vurdering av hvordan foretaksmodellen har fungert siden 2002.