Helsepolitisk eksamen

Carl-Erik Grimstad, Odd Erling Mikalsen, Raymond Londal, Bent Høie, Laila Davidsen.  Foto: Privat

leder

Til uka er det ventet et oppdragsdokument fra helseminister Bent Høie (H), som gir oss en nærmere innføring i hva regjeringen egentlig mener med en «vesentlig styrking» av helsestellet i Alta.

I tillegg til at dette vil klarlegge hva Høie & Co. legger i regjeringsplattformens diffuse setninger, blir det en liten eksamen for regjeringspartnerne Venstre og Frp, som var usedvanlig høy og mørk i valgkampen. Siden den tid har det vært så som så med gjennomslagskraften – og faren for å bli helsepolitiske marionetter er overhengende.

For stortingsrepresentantene Marianne Haukland (H) og Bengt Rune Strifeldt (Frp) bør det være temmelig maktpåliggende at det kommer innhold og en tidsplan for hva regjeringen akter å foreta seg i forhold til helseforetakets tilbakelente holdning, enten vi tenker på innholdet i Alta nærsykehus eller livsviktige funksjoner knyttet til ambulanse- og akuttberedskap. Akkurat nå må vi leve med et helseforetak som ikke synes det er det minste betenkelig at samtidighetskonflikter gir ventetid på 2-3 timer for pasienter som har fått slag. Ingenting har så langt tydet på at helseministeren og regjeringen er uenige i denne vurderingen.

Minst like interessant er det å få en fasit på hva Trine Skei Grande (V) har klart å selge inn som medlem av regjeringen, blant annet knyttet til fødetilbudet. Før valget virket det som en smal sak, men det har vært urovekkende tyst etter den tid. Det er mye tillit som står på spill hos velgerne i Alta-regionen. Lokal- og regionalpolitikerne går ofte med i dragsuget når rikspolitikerne ikke leverer på helt klare løfter.

Denne uka ble lokallagslederne i Høyre, Venstre og Frp «innkalt på teppet» til Høie, mens stortingsrepresentantene Strifeldt og Haukland var med på telefon. Vi forstår det slik at de ble vennlig mottatt og til og med lyttet til, men det betyr altså null og niks hvis ikke det leveres på helt konkrete punkter og at man helt ensidig bygger opp et sykehus til flere milliarder kroner i Hammerfest. Vi ser allerede konturene av en kostnadssprekk av dimensjoner på Rossmolla – og det vil utvilsomt ha betydning for mulighetsrommet i Alta de nærmeste tiårene. Dessuten har vi en mistanke om at finansieringsplanen som legges til grunn for dimensjoneringen av sykehuset forutsetter fortsatt massiv transport av pasienter over Sennalandet. Tiden vil vise om Hammerfest-politikerne lykkes i sitt forsøk på båtrute-havari mellom Alta og sykehusbyen.

Vi har ikke glemt løftene om at utsatte pasienter skal raskt til rett behandlingsnivå på UNN, at Pasientreiser får logiske regler å forholde seg til, at det kommer slagalarm, stedlig ledelse og en oppgradert bildediagnostikk-avdeling med MR og CT. Vårt poeng er at det er forskjell på en røntgenavdeling som holder åpent når behovet er der, gjerne når du aller minst venter det, og en almisse-ordning med «langåpent» på torsdag, slik man forøvrig praktiserer på Vefas. Her bør vi få en konkret og ufravikelig beskjed om hva regjeringen tenker.

I tillegg må ambulanseberedskapen styrkes, både på bakken og i lufta. For 25.000 innbyggere uten sykehustjenester i nærheten, blir det selve halmstrået. Vi er sterkt uroet hvis en ambulansegarasje på Skaidi er foretakets sjakktrekk i denne forbindelse.