Når saker hoper seg opp

– Det handler om tillit til systemet, og her jobber politi, påtalemyndighet og domstol i samme skjebnefellesskap.

Illustrasjonsfoto.  Foto: Therese Stabrun

leder

Hvis både forsvarsadvokater og domstolene i Finnmark er bekymret for restanse og treghet i systemet, er det all grunn til at «varslingen» tas på alvor av politi og påtalemyndighet.

Det er en dårlig ide å kaste seg i skyttergravene på vegne av eget etat, vel vitende om at maskineriet krever tannhjul som virker sammen. Hvorvidt det er den nye organiseringen som skaper utfordringer kan vi ikke være bastant på, men hvis det er opplevelsen i advokatstanden og hos sorenskriveren, trengs det god informasjon og dialog.

Altaposten har tidligere omtalt at saker som hoper seg opp, kan ende med strafferabatt, i tillegg til den frustrasjon de ulike partene i en rettssak kjenner på kroppen. Det gjelder både de som er tiltalt og de som er fornærmede. Den uavklarte situasjonen er en belastning for alle – og som blant annet gjorde at den såkalte hurtigdomstolen ble møtt med en lettelse hos mange. Når det nå er ansettelsesstopp, slår gjerne pendelen andre veien.

Vi mener ikke at man skal gå på akkord med grundighet i forberedelsene, men tid er nødvendigvis en kritisk faktor i alle kriminalitetsbekjempelse, fra responstid til skyldspørsmål og sanksjoner. Det handler om tillit til systemet, og her jobber politi, påtalemyndighet og domstol i samme skjebnefellesskap.

Da har de også en felles sak når det gjelder organisering og ressurser. Smalhans i domstolene blir eksempelvis raskt en utfordring for andre etater, så den onde sirkelen blir raskt et samfunnsproblem – og i ytterste konsekvens også et spørsmål om menneskerettigheter.

Forsvarsadvokat Kjetil Nilsen kjenner situasjon fra sitt ståsted og får i store trekk medhold fra sorenskriveren i Alta. Begge mer enn antyder at ny organisering spiller inn når restansen har økt, men får altså ikke gehør for sin bekymring i Finnmark politidistrikt. I tilfelle det er en misforståelse eller feiloppfatning, er det ekstremt viktig at politiet bruker sine pedagogiske evner til å fortelle hvorfor problemet har oppstått, midlertidig eller permanent.

Omorganiseringen i politiet har vært en lang og krevende prosess, som ferdigstilles 1. februar. Da regner vi med at erfaringene evalueres fortløpende, både internt og eksternt. Det kan for eksempel være en ide å ta med seg erfaringene fra andre, enten det er grasrota, det enkelte lensmannskontor, det kommunale hjelpeapparat eller domstolene.

Da kan det være behov for justeringer og forbedringer, i tillegg til lista med hva som har lyktes godt. Vi er for eksempel enige i at det aller viktigste er bekjempelse av alvorlig voldskriminalitet og at man har en felles etterforskningsenhet som kan jobbe raskt med konkrete, prioriterte saker.