– Åpenhet gir tillit

– Forhandlingsmøtet, som involverer viktige politiske diskusjoner, være åpent for mediene og andre.

Illustrasjonsfoto.  Foto: Ina Eliassen

leder

Det er temmelig åpenbart for de fleste at det er uenighet mellom politikerne i Troms og Finnmark om flere sentrale punkter i sammenslåinga av fylkeskommunene. Desto større grunn til at prosessen og møtevirksomheten har lyskasterne på seg.

NRK Finnmark forteller i dag at forhandlingsmøtet mellom Troms og Finnmark skal pågå bak lukkede dører i Kirkenes, nær sagt i motsetning til det innledende bli kjent-møtet der absolutt ingenting skulle eller ble realitetsbehandlet.

Da kan mistanken være at man gjerne vil formidle klapp på skuldra i stedet for reelle interessekonflikter, de sakene vi alle bør være opptatte av. Etter vår mening er det viktig at innbyggerne får kjennskap til hvilke premisser som legges for en sammeslåing, inkludert hvilken modell som skal anvendes i styringen fra 2020.

I Finnmark er vi i stor grad vant til formannskapsmodellen, der hele spekteret av politikere er involvert og ansvarliggjort. Det er en trygg vei videre, så kan det tenkes at innholdet i reformen og oppgavefordelingen gjør parlamentarisme mer effektivt. Det er under alle omstendigheter viktig at denne debatten pågår i åpent lende.

Demokratibiten og nærheten til beslutningstakerne kan nemlig fort blir den store taperen når kommuner og fylkeskommuner slås sammen. Når det blir lengre vei til makta, er det en fare for at det heller oppstår avmakt. Den sammenhengen må man være bevisst på. Det er åpenhet som skaper legitimitet og tillit, ikke at man ønsker å diskutere viktige forvaltningsspørsmål bak lukkede dører.

Nå kan det diskuteres om folk flest har et så nært forhold til fylkeskommunen, at de kjenner dette som et problem på kroppen. På den annen side er kanskje dette en av utfordningene til et regionalt forvaltningssystem, at de kjennes irrelevant for folk flest. Det krever synliggjøring, ikke tildekking.

Derfor bør forhandlingsmøtet, som involverer viktige politiske diskusjoner, være åpent for mediene og andre. Vi tåler både ordskiftet og uenigheten i Troms og Finnmark, og viser det seg at posisjonene endres underveis, handler den det om politisk håndverk og evne til kompromisser.

Prinsippet om meroffentlighet er ekstra viktig i en sak der alt tyder på at befolkningen er skeptiske til beslutningene som er tatt av Stortinget – og der selve innholdet og oppgavefordelingen har vært så fraværende i det som er lagt fram og påfølgende debatt. Åpenhet vil gi større forståelse for hvorfor en slik reform er vedtatt og at intensjonen faktisk er desentralisering.