Mandag ettermiddag kom meldingen om at Ingvald Heitmann var gått bort, 100 år gammel. Den siste soldat i ærverdige Alta bataljon takket for seg etter et langt og innholdsrikt liv og fungerte dermed som en siste markør for et helt spesielt kollektiv av hedersmenn.

Finnmark har mange helter av format, men vi tar sjansen på å rangere de nærmere tusen tapre heltene fra bataljonen i det øverste sjikt. De kom fra helt ulike steder, fra kyst og innland, men viste seg å være noe mer enn et regionalt kretslag.

Det var treffsikre og hardføre soldater av internasjonal tapning, som nedkjempet drillete og velustyrte soldater i okkupasjonsmakten. Alta batajon påførte nazistene et forsmedelig nederlag i Gratangsfjellene og fortjener sammen med  resten av 6. divisjon en ubetinget hyllest – i dette tilfellet post mortem.

Bataljonens kamp og motstand mot overmakten representerer viktige holdninger og verdier, som slett ikke er gått ut på dato. De blir med oss videre, i sjela og tankesettet. De kjempet ikke forgjeves.

Dette var ikke en bukett med soldater som slo seg på brystet etter innsatsen i 1940. De fleste vendte tilbake til et beinhardt arbeidsliv og fikk sammen med familiene gjennomleve krigstiden, evakueringen, huleboertilværelse, nedbrenningen og gjenreisningen. I sum snakker vi om påkjenninger svært få var i nærheten av under og etter 2. verdenskrig, men likevel var det krumme nakker og ydmyke holdninger som gjaldt. De ville ikke plage omgivelsene med sine opplevelser og traumer.

Mange ble mistrodd når det gjelder psykiske ettervirkninger og senskader. Selv to offentlig oppnevnte utvalg klarte ikke å bøte på denne denne uretten – og den siste prosessen endte med et mageplask av de sjeldne, selv etter 70-årsfeiringen av frigjøringen. Vi skjemmes på vegne av det offentlige Norge som ikke evnet å hedre sine beste menn. De var for perifere, for langt unna maktens sentrum.

Vi er samtidig glade for at Fridjof Haug fra Kviby og Ingvald Heitmann fra Eiby fikk minnemedaljer  og heder på Alta rådhus under en flott seremoni i mai 2015, bare noen få år før de som 98 og 100 år gammel tok et siste farvel. For Finnmark var dette sanne helter, som ikke glemmes selv om de har gått bort.